HJELP, hva er det som skjer???

[maika]

Det virker ikke som du har fått tilstrekkelig informasjon av behandlerapparatet,
Det er jo viktig da, kan være fristet til å kalle det overkjøring. Det er jo du som bestemmer over din kropp. Legen skal bare gi deg info - de har ikke noe ansvar. (mange tror det)

90% av de som får lavt stoffskifte, får dette fordi at kroppens imunforsvar tar knekken på kjertelen med antistoffer.
En mye brukt test for å finne ut dette, er anti-TPO.
Man kan ikke sette igang behandling uten å ta denne - det ville være uansvarlig.

Et eks. på at man kan bli feilbehandlet :
Hvis anti-TPO er negativ og man måler lave konsentrasjoner av stoiffskiftehormoner i blodet - kan det være andre ting som er årsaken.
Å gi Levaxin på ufullstendige utredninger kan i visse tilfeller medføre at du får hypothyreose.

Noen ganger står det mellom å behandle for tidlig - eller for sent.

Så syns jeg jo at en behandling skal virke da .......
Du skal ikke bli verre før du blir bedre.
Det vanlige er at man blir mye bedre med en gang, så kan man få noen nedturer etter flere måneders bruk, altså en tilbakegang til de symptomene man i utgangspunktet hadde.
Det kan skyldes at kroppen må få tid til å tilvenne seg behandlingen, eller at dosen er for lav, og burde vært økt.
Ved for høy dosering eller for rask doseøkning, kan man oppleve helt nye symptomer, som skyldes for mye stoffskiftehormoner.

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen ?

Ja, jeg syns du kan spørre sekretæren om hun ikke kan printe ut prøvesvarne dine.
Si du husker så dårlig og gjerne vil ha dem skriftlig.

Det er vanskelig å snakke om det i utgangspunktet fordi jeg får gråten i halsen og tåre i øynene bare jeg tenker på det.
Men de tre siste årene har jeg kun gått til legen om jeg har vert tvunget til det. Etter at jeg ble behandlet for en depresjon, og innlagt på psykiatrisk - og legen som skrev meg ut byttet fastlege for meg uten mitt samtykke så har det vert et mareritt å være meg... Alle symptomer jeg har gått til lege for - ingen av de har blitt tatt alvorlig annet enn at jeg ble henvist til hudlege etter ett år pga alvorlig eksem som gav meg blemmer på kroppen og alvorlig infeksjon. Jeg prøvde å bli henvist til behandling, men lege skrev kun ut kremmer i fleng og ingen funket. Da jeg til slutt hadde så mye infeksjon at jeg knapt kunne gå med klær. Først da fikk jeg henvisning - og fikk komme til 2 mnd etter. Hudlegen jeg kom til var forferdet - og sa jeg skulle kmmet myyye før, at jeg kunne unngått unødig lidelser og alle de stygge arrene jeg har fått på hele kroppen. Jeg gikk til behandling 1-2 ganger daglig i 7 mnd før jeg ble bra. Det er to år siden og kun vert til lege to ganger etterpå for ekstrem trøtthet og så store smerter i leddene at jeg ikke har greid å gå normalt. Spesielt ene kneet er veldig vondt. Legen la meg på en benk. Vrikket benet frem og tilbake, og sa at det ikke var noe galt. At det kom til å gå over. Det gjorde ikke det. Gikk tilbake et halvt år senere, fortsatt like vondt. Legen sier at hun har alerede undersøkt kneet og det er ikke noe galt...

Alle symptomer jeg har hatt, ingen av dem blir ikke tatt alvorlig...

Min far og søster har begge hypothyreose, uten at jeg kjenne sykdommen spsielt godt, da jeg ikke har kontakt med dem. Bare vet det fra andre i familien... Jeg spurte om trøttheten kunne komme av hypothyreose den gangen for tre år siden. Legen sa at det ikke var noe galt med stoffskifte fordi hun hadde tatt prøver og alle var normale.

Har hatt veldig vanskelig for å gå til legen på grunn av flere andre vanskelige episoder. Blant annet spontanaborterte jeg (var blitt gravid selv om jeg tok ppiller) Legen regelrett kjeftet på meg " tar du ikke p-piller da?" Du må jo passe på å gjøre det riktig så du ikke blir gravid, hvis ikke er det jo ikke vits i å bruke tid på å skrive dem ut til deg" Det er ikke forsvarlig å sette barn til verden med din diagnose (depresjon) Trenger vel ikke fortelle jeg ble såret..

På grunn av disse episodene gruer jeg meg til å gå til legen. Jeg kommer ikke til å stille spørsmål. Jeg blir møtt med. Nei, vær stille litt, jeg må få gjøre jobben min.. Skriver på dataen, roter i journal for å huske.. Alt som skjer på legetimen er styrt av henne. Etter 10 min er jeg på vei ut for å betale..

Ang å få vite blodprøveresultater.
Jeg hadde ikke turt å spørre legen,
så jeg spurte hun som tok blodprøve nå en måned etter oppstart av medisin om jeg kunne få se svar på prøver uten å gå gjennom lege - nei sa hun - det går ikke. Du må spørre legen..

Finnes det steder hvor man kan gå å ta blodprøver selv og få vite resultatet?
Ikke sjangs å få noe ut av det forbannende legekontoret jeg forholder meg til..

Kunne ønske noen kunne anbefale meg en ny lege i Bergen..

Tør ikke bytte i fare for å få noe enda verre..

Har skikkelig legeskrekk-..

Greier ikke si noe til den legen jeg har nå.
Er vanligvis veldig tøff i trynet.
Men bare jeg setter bena innenfor legen min, så faller jeg helt sammen og begynner nesten å gråte hvis jeg prøver å åpne munnen.. Fortvilelsen tror jeg.. En lege skal jo representere trygghet. Jeg føler ingen trygghet...

[Anisa]

Kunne ønske noen kunne anbefale meg en ny lege i Bergen..

Tør ikke bytte i fare for å få noe enda verre..

Har skikkelig legeskrekk

Du stakkels, stakkels pige fra Bergen

Håber nogen vil hjælpe dig i Bergen og her brugere fra Bergen her på forummet. Jeg har søgt på Bergen i forummet Hos legen og fik denne frem: https://www.stofskifteforum.dk/searc...searchid=10132

Håber linket virker. Ellers søg selv (Avansert søk) på Bergen i forummet Hos legen og Bergen på hele forum.

[maika]

Du stakkels, stakkels pige fra Bergen

Håber nogen vil hjælpe dig i Bergen og her brugere fra Bergen her på forummet. Jeg har søgt på Bergen i forummet Hos legen og fik denne frem: https://www.stofskifteforum.dk/searc...searchid=10132

Håber linket virker. Ellers søg selv (Avansert søk) på Bergen i forummet Hos legen og Bergen på hele forum.

Tusen takk Anisa Utrolig hvor det hjelper med en klemmm
Ser ut som mange fra Bergen har prøvd å finne ny lege, men finner ingen navn i postene så la ut en ny tråd og håper noen kan hjelpe meg..
Fryktelig hvor alene man blir med denne sykdommen... Alene både i verden og mot legen. Aldri følt meg så ensom før. Kjenner ingen som har sykdommen, annet enn "familie" jeg ikke har et forhold til. Hadde vert fantastisk å finne noen på forumet her fra Bergen.

[Hansen]

Kjære deg Maika - du har virkelig vært igjennom det meste kan jeg forstå.
Det er dessverre mange som skriver her med liknende historier, og de er like ille å lese hver gang. Jeg kommer nesten ikke gjennom dem.

Lavt stoffskifte er jo arvelig, så du har sikkert det som kallles for en thyreoiditt, eller Hashimotos.
Depresjon er jo helt vanlig hos de som går ubehandlet eller blir dårlig behandlet.
Det retter seg som oftest med riktig behandling. (høy nok dose eller riktig thyroxin)

Så er det DINE blodprøveresultater da Maika ! Det er du som eier dem, og du har rett til fullt innsyn i din egen journal. Det kan du bare forlange.
Nå tar jeg ikke blodprøver mer, men legen min (sekretæren da) sendte altid labarket i posten til meg når hun var ferdig med det. Null problem.
Ingen lege som har sine 5 i behold kan nekte folk å se sine egne blodprøver.
Vil han ikke, så mail fylkeslegen (få noen til å hjelpe deg litt med det) så blir det nok orden på sakene.

Så håper jeg virkelig du er sterk nok til å komme deg gjennom Maika !

[maika]

Kjære deg Maika - du har virkelig vært igjennom det meste kan jeg forstå.
Det er dessverre mange som skriver her med liknende historier, og de er like ille å lese hver gang. Jeg kommer nesten ikke gjennom dem.

Lavt stoffskifte er jo arvelig, så du har sikkert det som kallles for en thyreoiditt, eller Hashimotos.
Depresjon er jo helt vanlig hos de som går ubehandlet eller blir dårlig behandlet.
Det retter seg som oftest med riktig behandling. (høy nok dose eller riktig thyroxin)

Så er det DINE blodprøveresultater da Maika ! Det er du som eier dem, og du har rett til fullt innsyn i din egen journal. Det kan du bare forlange.
Nå tar jeg ikke blodprøver mer, men legen min (sekretæren da) sendte altid labarket i posten til meg når hun var ferdig med det. Null problem.
Ingen lege som har sine 5 i behold kan nekte folk å se sine egne blodprøver.
Vil han ikke, så mail fylkeslegen (få noen til å hjelpe deg litt med det) så blir det nok orden på sakene.

Så håper jeg virkelig du er sterk nok til å komme deg gjennom Maika !

Tusen takk Finn

Legen jeg har ville stlt seg uforstående til at jeg bad om å få se blodprøveresultater og sett på det som et angrep på henne som lege. Snakker av erfaring. Da jeg bad om henvisning til hudlege for de infiserte eksemsårene mine som vesket gul gørr, bad hun meg slutte å belære henne som lege..
Jeg prøvde meg på labdamen med hvordan jeg kunne få se svarene på blodprøvene uten å gå gjennom legen, få dem tilsendt elle se dem i luken, men det gikk ikke. De skulle sendes rett til legen og så fikk jeg ta det med henne... Men vet jo hvordan det går... **** som jeg gruer meg til legetimen neste uke..

Finnes det et annet privat sted hvor jeg kan gå og bestille de blodprøvene jeg trenger for å komme meg ut av denne vanvittige anggsten ved å ikke vite hva som skjer med kroppen min..???
Kan jeg gå til privat lege? Noen som har tips om hva jeg skal gjøre?
Er så lei.. (og trøtt av å være trøtt)

Måtte le litt av den: Depresjon er jo helt vanlig hos dem som går ubehandlet eller dårlig behandlet...

Eller begge deler hehe
huff

Den e fristende å ta ved neste legebesøk *lol*

[camomilla]

Bytt lege. Og bytt igjen hvis denne også er en dust.

Jeg fikk beskjed om at mine prøver var normale, takket, og dro hjem.

Men vistte jeg var syk. Begynte å lese MYE her på forumet, kom tilbake til legen, ba om blodprøvesvarene, kunne nå tolke dem, og de var ikke normale,
de var helt på grensen, men "reddet" innenfor av 0,1 "poeng" på skalaen.

Syntes legen var teit som ville gi meg antipsykotiske medisiner for
symptomene mine. Jeg ga meg ikke og kjørte på med min teori om lavt stoffskifte. Jeg hadde jo blodprøvene som kunne bekrefte at
T4 gikk nedover og TSH oppover. (Jeg har ikke antistoffer - anti TPO, noe som kanskje gjorde det vanskeligere å få diagnosen. Vet ikke.)

Vel, jeg beholdt legen, han skriver nå ut Levaxin til meg, sykemeldte meg pga.
"lavt funksjon stoffskifte" - ikke pga. hypothyreose, nei.
Men det spiller ingen rolle nå, fordi jeg har "tvunget" ham til å samarbeide med meg.

Hvis det er noe jeg ikke får hos ham, så går jeg et annet sted og får det, kommer tilbake til han og forteller det - med gode faglige begrunnelser,
og han skriver ut til meg.

Det er jo greiest og billigst å gå mest hos fastlegen, men noen ganger kan
et par besøk hos privatleger gi et lite puff til fastlegen for å fortsette den
behandlingen du fikk privat.

Når jeg går til privatlege, er jeg der akkurat nok til å få det jeg vil ha av undersøkelser og evt resept på Liothyronin eller Armour. Så lar jeg fastlegen følge opp dette opplegget, men betaler da mye mindre.

(Har ikke sagt til fastlegen ennå at jeg har fått Armour et annet sted. Skal bli spennende å se om han begynner å skrive ut resepter på det til meg.)

Ikke gi deg!
Din lege hørtes absolutt ikke noe bra eller hyggelig ut.
Jeg tror ikke du taper så mye på å bytte akkurat henne.

Også: les, les og les! Da stiller du sterkere.
Jeg satt ikke i noen timer og leste, jeg satt i uker.

[Vigdis]

Kjære Maika. Så mye vondt du har opplevd! Jeg tror jeg ville prøvd å skrive et brev til legen hvor jeg ber om kopi av alle blodprøvesvar fra., for eksempel ett til to år bakover i tid. Hvis jeg ikke fikke svar, vel, er det ikke noe som heter pasientombud?

jeg har også slitt masse med legeskrekk, var ut og inn av sykehus da jeg var fem år og oppover fordi jeg hadde kreft.

[maika]

Kjære Maika. Så mye vondt du har opplevd! Jeg tror jeg ville prøvd å skrive et brev til legen hvor jeg ber om kopi av alle blodprøvesvar fra., for eksempel ett til to år bakover i tid. Hvis jeg ikke fikke svar, vel, er det ikke noe som heter pasientombud?

jeg har også slitt masse med legeskrekk, var ut og inn av sykehus da jeg var fem år og oppover fordi jeg hadde kreft.

Takk for svar.
Jeg hadde også kreft da jeg var liten - med påfølgende legeskrekk...
Jo mer jeg prøver å belære legen min, jo mer ubehagelig blir hun..
Det letteste er å bli anbefalt en ny lege og skifte.
Jeg har ikke krefter til å hverken diskutere med legen min eller ta kontakt andre steder. Er helt tom for krefter og samtidig i forkant av en tøff rettsak, så å kjøre enda en konflikt greier jeg ikke. Lettest å bytte.

[Vigdis]

Hei Maika!

Kanskje du har noen venner som har en lege som er snill og forståelsesfull? Eller kanskje du kan kontakte Norsk Thyreoideaforbund i Bergen, og spørre? de sier vel at de ikke skal og kan anbefale leger. Men om du sier til en av dem, hvilken lege bruker du? Og vedkommende svarer med et navn? Jeg har et par venner i Bergen. men de har ikke hypotyreose eller legeskrekk. Så for dem er kanskje de fleste leger ok? det er jo ofte sånn at er du lite syk og ikke har hatt dårlige opplevelser, så er de fleste leger helt greie. men når du har vonde opplevelser bak deg, så er det så viktig å få lov til å bli sett som den du er.

Jeg brukte nærmere tyve år på å finne min lege. Han er ikke alltid på bølgelengde med meg. men jeg kan bli sint, jeg kan si ting til ham. Og han tåler det. Men han er flink til å henvise. Da jeg sa jeg ville ha Armour skrev han ut henvisning til endokrinolog med en gang, for han ville ikke ha noe med Armour å gjøre, han visste ikke noe om det. Og han har stor forståelse for at jeg har legeskrekk (det er veldig mye bedre nå, før var det sånn at jeg ville heller dø enn å gjennomgå en operasjon).

Han sa til meg at det jeg opplevde som barn med kreft på sykehus, det kan sammenliknes med mennesker som har sittet i konsentrasjonsleir. For meg var det veldig godt å få en bekreftelse på at det sorte, smertefulle hullet fra den gang ble sett, og ikke bare bagatellisert og hver gang du e ri kontakt med en lege få høre at "dette er ikke noe grue seg til". og få lov til å si til meg selv at for meg, som var et lite barn, så var det faktisk samme opplevelse som et voksent menneske som sitter innesperret og blir torturert i en konsentrasjonsleir. Få lov til å sette navn på det den smertefulle opplevelsen fra den gang er.

Så jeg forstår veldig godt at du vil bytte. og ikke er konfortabel med den du har.

jeg har lest en del av det du har skrevet, og ser at du også som voksen har opplevd mye som kanskje kan betegnes som overgrep.

I Oslo har man Balderklinikken, privat og dyr. Hvordan legene er der, aner jeg ikke.
Hva som finnes av private klinikker i bergen, vet jeg ikke.
med å skrive, mente jeg at i stedet for å nok en gang oppleve at legen ikke vil gi deg blodprøvesvar, så slipper du den vonde følelsen når du sitter der. og kan prøve å la brevet gjøre jobben for deg. Om du ikke får respons på brevet, ville jeg kanskje skrevet et brev til pasientombudet og forklart saken.

Lykke til maika. Fortsett å lete. Ikke la noen tråkke på deg!

[Carro]

Hei!
Veldig trist å høre om den behandlingen du har fått...
Legen din virker ikke noe særlig, prøv å bytt så fort som mulig.
Du fortjener så mye bedre enn den behandlingen du har fått, legen får jo betalt for å behandle pasientene sine - du er jo en kunde der, altså har du krav på å få ordentlig behandling og hyggelig service. Det er tøfft nok å være syk om man ikke skal bli dålig behandlet i tillegg.
Jeg ble forresten diagnostisert med både depresjon, utbrenthet og generalisert angstlidelse før det viste seg at hypothyreose var skurken...
Du vet kanske dette fra før, men om du går inn på NAV sin hjemmeside (www.nav.no) , og så på Helsetjenester - min fastlege. Så kan du bytte der med et tastetrykk! Jeg gjorde i hvertfall det, jeg hadde en lege som ikke tok meg seriøst og jeg er heller ikke glad i å ringe rundt etc. så jeg gikk inn på nettet og tok sjansen på en av legene som hadde ledige plasser. Var mye heldigere med denne legen. Man kan bytte slik 2 ganger pr. år så det går jo ann å prøve. Du tenger det kodekortet som heter "min Id" som alle har fått fra skatteetaten (?) for å logge inn + personnr. ditt.
Det er i hvertfall en mulighet jeg ville opplyse deg om.