ny her: lavt stoffskifte, våkenhet, psyke, depresjon

[nora]

Ja, jeg har også sett at ft4 far på 19, altså høyere.
Men jeg har sett en på det britiske forumet med lignende tall og klare hypo-sumptomer, og et par andre her har også hatt noe i den duren.
Da må man gå etter TSH sammen med symptomene, og de skal nok ha noe høyere ft4 og ft3 enn oss.

Det at ft4 gikk ned, ser man ikke sjelden på forumene, og da må man øke dosen igjen.

Til syvende og sist så er det formen som gjelder, og man må dosere etter hvordan man har det best.

Jeg tror at OFtebro er inne på noe her, vi har sett at noen har fått ganske store doser av ham, men de trenger det sikkert.

(ikke for å si at vedkommende her trenger stor dose nødvendigvis, men det fins avvikende blodverdier.)

[Stina]

Bare litt ang psyke - følg med kris ;)

Kan jo ikke si at alle er like, men....

Har aldri vært til psykolog. Men hvis man gikk til en slik, ville da legen "slappe litt av" og tro at nå ble pasientens psykiske aspekter tatt hånd om og dermed ikke angstrenge seg så mye i å forsøke å se sammenheng med fysisk sykdom? Tenker det avhenger fullstendig av den individuelle legen og kanskje pasienten og kanskje situasjonen. Har psykologer greie på stoffskifteproblemer?

Lege har tilbudt ulike antidepressiva i årene opp i gjennom når jeg har grått mine modige tårer over hvor elendig jeg føler meg. Tror også jeg selv har bedt om å forsøke et par ganger. Alle med veldig negativ virkning av ymse slag (men det er mulig jeg kan ha ME og derfor reagerer så sterkt på disse).

I perioden før jeg ble ufør var jeg utrolig dårlig, spesielt fordi jeg ikke klarte å jobbe og "ingen" trodde noe på meg, inkl. trygdevesenet. Så jeg var bånn fortvilet. Hørte at det var kommet psykiater til byen. Insisterte på å få komme til denne, noe jeg etter et halvt års tid klarte å "trumfe" gjennom. Tenkte at dette måtte jo være rette person å snakke med fordi jeg mente at en psykiater har greie på både psyke og fysikk.

Hun sa klart fra med en gang at hun ikke kunne hjelpe meg. Jeg måtte bare gå hjem og ha det slik jeg hadde det. Sa at det kunne jeg ikke lenger, og insisterte på å få benytte meg noe av hennes kompetanse. Sa at jeg hadde vært så fryktelig nedfor og veldig, veldig irritert i mange år. Trengte hjelp til dette samt at jeg trodde det hadde sammenheng med fysisk sykdom så som det lave stoffskiftet. Ã… langt i fra, og alle smertene jeg hadde var bare noe psykosomatiske greier. Fikk et skriv på dette, og ingenting stemte på meg, men det godtok hun ikke når jeg sa det. Hun hadde bestemt seg for at det var sånn, og da var det sånn.

Ellers var hun totalt motstander av medisin. Var det noe hun kunne tilby meg var det "avrusning" for de gangene i måneden jeg tar sovemedisiner. I etterkant lærte jeg at det var det hun helst drev med. Ang antidepressiva sa hun ikke så mye til eller fra her, men hun likte det nok ikke. Ville vel ikke tråkke i legens bed...

Og så kjenner vi jo til at her på forumet er blitt fortalt utallige historier om pasienter som blir prakket på antidepressiva når de er blitt fortvilet/nedfor/evt deprimert pga stoffskifteproblemene. Depresjon er jo en side av stoffskiftet som da skal bedres ved medisinering. Selv har jeg nå i flere år mistenkt å være manisk-depressiv (dette drøftet jeg også med psykiater, men neeei da....). Har en venninne med høyt stoffskifte som jeg mente måtte være manisk-depressiv nettopp fordi jeg kjente henne igjen på meg selv. Hun gikk til lege og er blitt behandlet for dette i flere år nå. Så psyken har nøye sammenheng med stoffskiftet - det er jeg helt overbevist om.

Derfor ville JEG være ytterst forsiktig med dette. Men i en ideell verden er jeg enig med kris. Så hvis jeg var i ditt tilfelle (og hvis jeg kunne vente litt med hjelp til det psykiske), ville jeg forsøkt å utrede det fysiske først og se da om medisinering for dette også fikk orden på det psykiske. Og så ville jeg be om behandlig for det psykiske hvis det fremdeles skulle være behov for det.

Så det så!

[isa1]

jeg synes det er vanskelig å tolke prøvesvarene dine, men du har uansett også symptomer på depresjon. det kan være begge, eller ingen av delene, men jeg fikk iallefall mye hjelp av å oppsøke psykolog mens de psykiske symptomene var verst.
det er veldig vanskelig å håndtere de psykiske symptomene uansett hva man feiler eller ikke, og samtaler kan hjelpe å sortere tanker samt få en tilbakemelding på hva som er fakta og fiksjon:=)

nå som stoffskiftet er nogenlunde regulert har jeg ikke disse symptomene lengre, og jeg hverken ville eller fikk anbefalt antidepressiva. heldigivis:=)

nå starter jeg selv på masteren med godt mot, og mye av det er takket være samtaler hos psykolog. jeg gikk faktisk fra å stryke til karakteren A ved å få litt ekstra selvtillit der:=)

men du: bytt lege. ingen pillenarkomane ber om levaxin- for en idiot..:=)
forresten ville jeg droppet medisiner så lenge du ikke er sikker på om du har stoffskiftesykdom, det er veldig farlig for hjertet å være overdosert.

[marge]

SportyBoy tror jeg han het, den unge mannen som var innom her i 2004 eller deromkring? Han hadde avvikende stoffskifteprøver og så prøvde han både Levaxin og Armour uten at det hjalp. Det ble oppdaget at han hadde noe annet, som hadde rotet til stoffskifteprøvene. Synd at ikke n'Finn er her lenger, han husker det kansje?

Etter dette har jeg blitt litt forsiktig når det er tatt så lite prøver. Og jeg er litt undrende til at både TSH, FT4 og FT3 var høyt oppe på samme prøve. Synes legen burde tatt Anti-TPO og mange flere prøver.

Ihvertfall så må Hovedinnlegger passe på og ta flere blodprøver og få øket dosen. Ã… gå på en startdose Levaxin i månedsvis og få sin egen kjertel til å sette ned produksjonen kan umulig være lurt.

Du har rett i det Nora, en må dosere etter som en føler seg.