Jeg merker for hver dag som går at det blir tøffere å holde ut en hel dag på jobb...

Jeg har utviklet en slags "lakenskrekk" - på tross av at jeg er trøtt som en strømpe har jeg panikk for å legge meg fordi: Hjertebanken tiltar når jeg legger meg ned, jeg får "pustevansker" fordi halsen er så trang pga skjoldbruskkjertelen er hoven, jeg svetter som en gris om natta (noe som er ekstremt ubehagelig) og når jeg våkner føler jeg det som jeg har sovet i 5 minutter... Min "søvn" er tilnærmet koma, jeg hører ikke noe (ungene kan komme og legge seg i senga uten at jeg merker en ting) og jeg drømmer omtrent aldri lenger. Dette fører til at jeg er kjempetrøtt til langt på dag, går som i en zombietilstand. Null konsentrasjon, hukommelse som en 90-åring!

Jeg har i tillegg store smerter - hodepine og muskelsmerter - som gjør at dagene blir som mareritt for meg. Når jeg så kommer hjem fra jobb er det absolutt ikke noe igjen av meg, jeg ligger eller sitter på sofaen i en mer eller mindre apatisk tilstand.

Jeg ringte til legekontoret her om dagen for å få en time hos legen min men det var flere ukers venting så jeg orka ikke å bestille time.. Prøver nå å slite meg gjennom dagene så godt jeg kan, så får jeg heller ringe å få en akutt-time når det blir så gale at jeg ikke kommer meg på jobb... Jeg er avdelingsleder og vi har hatt mye sykefravær i avdelingen i det siste (influensa bl.a.) så jeg føler at jeg må MÅ komme meg på jobb.

Hvordan fungerer dere i jobb og privatliv? (Ja nå har jeg ikke nevnt noe om hva jeg får gjort av husarbeid... har heldigvis en flink mann som bidrar over gjennomsnittet mye hjemme, men jeg får gjort mindre og mindre av min andel. Små oppgaver blir som uoverkommelige fjell og jeg bruker ekstremt lang tid på de minste ting. Jeg prøver nå å fordele oppgavene slik at jeg gjør litt hver dag i steden for mange ting på en gang. Enda er det et slit!)

Søndagshilsen fra sofakroken til Inemor