Lavt stoffskifte?

[Blondie]

Enig med deg, Anisa. Jeg tenker også at slik kløe kan skyldes nevrologiske symptomer, selv om selvsagt tørr hud i seg selv kan gi kløe. Jeg har også hatt mye nevrologiske utslag, med blant annet kløe. Så du skjønner IMAK, det er så "enkelt".

[IMAK]

Jeg satt i møte på jobb da jeg fikk tlf fra legen i dag. Han var innom jobb og fant melding om at jeg ville snakke med ham. Jeg startet med å si at jeg ikke ville vente mer. Jeg fortalte at jeg har vært innom et forum på nettet og skrevet med mange andre som har problemer med stoffskiftet.
Han sa at han ønsket at jeg i alle fall skulle vente seks uker til, og så ta en ny blodprøve. Han sa at prøvene viser at jeg kommer til å måtte starte med Levaxin, det er bare et tidsspørsmål. Men han vil avvente og se at de andre verdiene havner utenfor referanseområdet. Han sa han følger den metoden de bruker på endokrinologisk pol.klinikk i forhold til sånne som meg med autoimmun tyreoditt.

Jeg kjente jeg orket ikke. Satt i viktig møte i forhold til en pasient, og kjente at jeg hadde problemer med å spore av til meg selv og min situasjon. Jeg feiget ut
Det ble så vanskelig når han henviste til det "ekspertene" på endo.pol.klinikken sier ... følte meg faktisk dum når jeg hadde sagt at jeg ikke ville vente.
Hadde det vært en annen jeg skulle "kjempe for" - så vet jeg at jeg hadde stått linen ut ... det har jeg gjort mange ganger for pasienter ... men det var så vanskelig.
Beklager at jeg var så feig. Jeg hadde virkelig fått masse støtte og oppbakking her inne. Kjenner meg skikkelig dum nå.

[smgj]

Jeg synes du skal gå tilbake og spørre h*n rett ut
"Hvorfor skal jeg vente og få det verre når det er uungåelig, og jeg allerede har det ille? Jeg synes livet mitt er mer verdt enn en verdi på en blodprøve."

Og ja, det er lett å bøye unna "autoriteter" - men husk at det er din egen helse du kjemper for. Å vente vil bare gjøre deg verre.

Beklager at jeg er så brutal, men sånn ER det.

[Hansen]

Du må bare kjempe litt for deg selv en gang i blandt også IMAK.....
Ring tilbake å forklar situasjonen din og at du har så store problemer at du ikke vil vente. Tilstanden din forventes å utvikle seg så det kommer nok ikke som en bombe på legen.

Så vet du sikkert også at det er Endokrinologene som legger løpet for primærlegene i det området sykehuset rår over.
Legen føler sikkert et lojalitetsbehov, men må jo inneha en viss selvråderett.
Hvem sa noe om frie yrker ?

[Blondie]

Jeg kjente jeg orket ikke. Satt i viktig møte i forhold til en pasient, og kjente at jeg hadde problemer med å spore av til meg selv og min situasjon. Jeg feiget ut
Hadde det vært en annen jeg skulle "kjempe for" - så vet jeg at jeg hadde stått linen ut ... det har jeg gjort mange ganger for pasienter ... men det var så vanskelig.
Beklager at jeg var så feig. Jeg hadde virkelig fått masse støtte og oppbakking her inne. Kjenner meg skikkelig dum nå.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og føler med deg
Ikke føl deg dum iforhold til oss. Mye av det du beskriver skyldes mangel på energi og evne til å arrrgumentere for egen sak i forhold til en sykdom som du ikke er godt kjent med enda (dette er mao symptomer på lavt stoffskifte)

Det du skal gjøre er å ringe han tilbake med beskjed om at dersom han skal ha deg til å vente i 6 uker er du nødt til å ha sykemelding for den perioden, fordi symptomene dine er så sterke at dette går ikke lengre. Da tenker jeg han skriver ut medisiner.

Selv om pasienter må vente i Norge så er det ikke vanlig å gjøre dette i alle andre land. Og Norge 6 uker er dessuten det minimum av tid det vil ta for behandlingen å begynne å virke.

Husk at når vi her inne så instendig ber deg om ikke å vente med å få iverksatt behandling er det fordi mange av oss har måttet gjøre det samme og vi har svært dårlig erfaring med konsekvensene av å vente. Det er også en av grunnen til at mange av oss har mistet tillitt til leger, rett og slett fordi vi har erfart at de tar feil. I verste fall går det an å bytte fastlege også. Hør deg om i nærmiljøet om noen kjenner leger det er lett å samarbeide med. Og spør etter "brukermedvirkning" og "pasientrettigheter"

[IMAK]

Legen min er faktisk svært god til å samarbeide med. Dette er første gangen han har sagt meg "imot".
Jeg glemte å skrive at jeg nevnte noen av symptomene jeg sliter med. Da jeg nevnte menstuasjonsforstyrrelsene (jeg går på P-pillen og begynner ofte og blø midt på et brett) så sa han at det kan skyldes inngrepet jeg har hatt der nede (har hatt celleforandringer, og måtte fjerne mye) - han mente jeg skal henvises til UL for å sjekke det ut...
Så nevnte jeg det at jeg er så inni granskauen trøtt - da var han tilbake til helvetet jeg har vært igjennom her hjemme pga sønnen min som har slitt de siste fem årene ...

Jeg har så lite lyst til å bytte lege. Dette er en lege jeg kjenner voldsom tillit til. Han kjenner meg og hele min famile, og vet det vi har vært igjennom. Han pleier å hoppe hver gang jeg sier hopp. I sin tid når jeg smalt i veggen, gikk jeg til ham og sa at jeg tror jeg må i gang med antidepressiva en liten periode, for å komme meg kjapt opp igjen. Han skrev ut resept med en gang ... men ikke denne gangen.

Jeg sliter ... jeg vil ikke bytte lege ... men jeg vil ha en bedre hverdag.
Jeg kjenner meg skikkelig ambivalent ... jeg vil jeg vil, men vet ikke hvordan jeg skal få det til.

Jeg skal ikke mase her inne mer. Skal tenke litt i helgen og lese mer. Gir et pip når jeg får tatt meg sammen ;)
Varm klem til dere alle sammen - og tusen takk for dem varme støtten dere gir

[smgj]

Du er klar over at blødningsforstyrrelser også er et symptom?

*Klem*

Håper at du snart får det bedre.

[Hansen]

Og - før jeg fikk diagnosen forklarte jo legene min trøtthet med at jeg nettopp hadde bygget hus...........
Men DET var altså ikke grunnen.
Jeg tror det ble gjort av "vennskaplige grunner", men jeg syns jeg hadde en svært lærerik og morsom periode bak meg. Jeg hadde trent på høyt nivå i mange år og mente selv at det absolutt ikke kunne være årsaken.
Og det var det jo heller ikke, men det tok alt for mange år før de kom til stoffskiftediagnosen.

[Vigdis]

Om å blø: Min forrige lege spurte meg om jeg hadde lest Marie Cardinals bok "Gjennom ordene". Den er selvbiografisk og beskriver en kvinne som blør og blør. Og i boken beskrives blødningene som psykisk, hun blir frisk av å å gå i psykoalalyse. Jeg sa at jeg hadde lest den. Ja, det er psykisk,vet du, sa han. Og det var det ikke. Det var underbehandling av stoffskiftet. Jeg gikk med en mengde hyposymptomer i mange år, som å blø masse og totalt uregelmessig (jeg har også hatt celleforandringer og fjernet masse) og alle symptomene het "psyke". Dette ble uttalt med den største autoritet av en lege, som etterhvert som jeg leste meg opp, viste seg å ha altfor lite kunnskap om stoffskiftet. Han hadde ingen ide om at jeg trengte noe mer enn Levaxin, og at kanskje Levaxindosen var for liten.

det kan jo tenkes at det som var en grunn til slitenhet før, ikke er det nå? Jeg tenker på det du skriver om forhistorien din, som er tøff nok. Men kanskje ikke det som sliter deg ut nå, som kroppen roper ut om mangler den har.

Du kan jo vurdere om du skal gå til legen og be om en hel eller delvis sykemelding, og begrunne det med at du er så sliten og utkjørt av stoffskiftet ditt? Kanskje det kan endre legens tilbakeholdenhet mot å skrive ut Levaxin før du har lidd litt til?

Du skriver tidligere i tråden her:

Noen dager er jeg så trøtt at jeg har mest lyst til å sette meg ned og grine. Elsker mitt arbeid, men jeg klarer aldri komme meg tidsnok opp og avsted til jobb. Må bare ligge litt til, og litt til, og litt til .... Og mine elskede barn. Jeg skammer meg over meg selv noen ganger, når vi er ferdig med en helg og jeg har ikke funnet på noe særlig kjekt med dem. Enhver sjanse jeg har, så legger jeg meg ned. Jeg får overhodet ikke sove, men det er så fantastisk godt å bare ligge og hvile kroppen ....

Kanskje fortelle ham akkurat disse tingene du forteller oss? Si at nå klarer du ikke det hardkjøret lengre som en alminnelig hverdag er?