Hypothyreosen og meg
af Audhild Løhre

Forord
Av Steinar Westin
Spesialist i allmennmedisin
Professor Institutt for samfunnsmedisinske fag
NTNU

Oftere enn før ser vi at den som rammes av sykdom selv forteller sin historie. Når det gjøres med slik klarhet og refleksjon som det Audhild Løhre gjør her, bør det få enhver til å lytte. Sjelden har jeg lest en så nøktern og samtidig levende ærlig beretning fra innsiden hos den som rammes av kronisk sykdom, i dette tilfellet snikende svikt i produksjon av kroppens stoffskiftehormon. N år forbrenningen gradvis skrus ned mot sparebluss, skjer det endringer i mange livsfunksjoner, uten at det nødvendigvis oppstår symptomer fra selve skjoldbruskkjertelen, selve produsenten av stoffskiftehormonet tyroksin.

Det er dette som kan gjøre sykdommen så vanskelig å finne for oss leger. Alle ønsker vi å kunne gjøre som dr. Ola Lilleholt i Rindal, stille diagnosen i døra, ta de nødvendige prøvene, og få behandlingen igang raskt. Sånn sett er hypotyreose en ønskesykdom for moderne medisin. Vi vet hva den skyldes, vi har greie laboratoriernetoder for å finne den, og ikke minst, vi har en enkel, billig og effektiv behandling i form av tyroksintabletter.

Hvorfor da all denne kritikken over at leger ikke stiller diagnosen? Audhild Løhres beretning gir egentlig noe av svaret, nettopp med denne skildringen av hvordan symptomene kan komme så langsomt, så snikende, og være så allmenne at de lett kan mistas som uttrykk for tretthet, slitenhet, dårlig form, for mye å gjøre, en skjult depresjon, eller det vi alle på noen tidspunkter tenker, - kan det være alderen?

Pasienter med slike hverdagsplager og bekymringer har vi flere av hver eneste dag på kontoret i allmennpraksis. Vi har tenkt at antakelig ville sykehuslaboratoriene bryte sammen om vi skulle ta stoffskifteprøver av dem alle. For hypotyreose er tross alt en relativt sjelden sykdom, i størrelsesorden to nyoppdagede per 1000 personer per år. Det kan derfor gå lang tid mellom hver gang vi opplever å få napp med prøvesvar som virkelig forteller at her er det en hypotyreose. Da lyser det opp i doktorens hode, for endelig er det en sykdom vi kan gjøre noe ordentlig med!

For oss leger ligger nok nøkkelen i å tenke på diagnosen, oftere enn vi gjør i dag. Så får vi heller be om overbærenhet fra våre sykehuskolleger over alle de stoffskifteprøvene vi stadig sender inn som det ikke er noe galt med. Det er jo slik i medisinen at vi bør utvise den største iver etter å finne de sykdommer der vår diagnose og behandling virkelig er avgjørende for pasientens liv og helse. Hypotyreose er en klassiker i så måte, både hos voksne og hos de nyfødte. Jeg har ofte en ubehagelig følelse av at vi bruker for mye av vår legetid i jakten på andre slags risikofaktorer der behandlingsmulighetene er fraværende eller marginale.

Det er mange andre sider ved denne beretningen som får meg til å undres. Jeg har av lesning og erfaring lært at behandlingen med tyroksin skal startes forsiktig og utøves med langsom tålmodighet. Men det er nytt for meg at tiden til bedring inntrer kan være så lang, og at tilfriskningen kan foregå over så mange år. Kanskje er dette nok et eksempel på at lærebøker oftest skrives av leger som ser de mest akutte tilfellene, de som innlegges på sykehus, mens de mer langtrukne og lavgradige variantene av sykdommene bare ses av allmennpraktikere og derfor ikke har preget lærebøkenes formgivning av det vi kaller sykdom. Den neste lege som skal skrive om hypotyreose, bør merke seg Audhild Løhres fine og observante skildring av sykdommens ulike ytringer, de primære og sekundære plager, og ikke minst den fine beskrivelsen av maktesløsheten, der noen med gravere pensel kunne komme til å kalle det depresjon.

Det er denne personlige og detaljerte skildringen som gjør dette til et så levende og verdifullt bidrag til å forstå hypotyreosens mange ansikter. Forfatteren uttrykker i sine ettertanker bekymring for om hun kan bli helt frisk igjen, - "sånn som før". Det er det bare hun selv som vil vite. Vi som leser denne klartenkte beretningen vil umiddelbart tenke at det ikke kan være mye som mangler på det.

Steinar Westin
Spesialist i allmennmedisin, Professor Institutt for samfunnsmedisinske fag, NTNU


Kjøp boken her: http://www.leet.no/index.php?page=bo...order&lang=nor

Relatert tråd: boken hypothyreosen og meg