Hei Gunnda!

Synd at du ikke føler fremgang på sju måneder. Men kanskje tar det lang tid når det har vart lenge? Jeg tenker sånn selv. Jeg tror jeg har hatt lave kortisolnivåer mange ganger gjennom livet. Så vender man seg til at alt er lavt, det er det normale. Til det kræsjer.

Om søvn: Jeg har hatt søvnproblemer minst siden jeg var tjue år, husker jeg som student vandret søvnløs rundt i Oslos gater. Søvnen tok lang tid å ordne, men den ser ut til å være på rett vei nå. Men når vi sliter med hormoner og er på felgen, må vi ha mye og god søvn! Det er helt basalt! Bruker du noe for å hjelpe deg på rett vei? Som melatonin, Trypthophan (5-HTP) eller den gammeldagse allergimedisinen Vallergan som gjør deg trøtt, og hjelper deg å sove uten å gi deg avhengighet? Siden du er tom for andre hormoner kan det hende at melatonin er lurt å bruke som søvnhjelp. Å spise fisk eller annen mat med mye tryptophan som kveldmåltid er også lurt.

Jeg merker etter opp- og nedturer siste måneder at det å ha riktig dose er vesentlig. Passe mye av alt. I det siste gikk jeg på for lave doser med thyroid og levaxin, og så gradvis går jeg gjennom en personlighetsforandring, i stedet for å være blid og glad, blir jeg mutt, i stedet for å gyve løs på ting og se det som en utfordring blir jeg matt over alle berg som tårner se gopp, og unnlater å gjøre noe. Men det virker jo som om du er ganske god der da

Det eneste jeg tenker på, er et kapittel i boka til Jefferies om "Safe use of cortisol", hvor han setter to personer på fysiologisk dose hc. Men de trenger 30 mg, ikke 20 mg, for å fungere, og han ser at det er nødvendig å gå over det som er "rikitg" for at de skal ha det bra. Kan det være slik for deg? Plager du deg selv med for lav dose, burde du ekperimentere med å øke hc dosen litt for å se om det hjelper? Ellers synes jeg Rufus hadde gode innspill.

jeg vil så gjerne høre at det går mye, mye bedre med deg