Takk for trøstene ord smgj og Blondie

Jeg forsøkte faktisk både i dag og sist gang hos fastlegen å fortelle hvorfor jeg ble lei meg... Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i årsakene du beskriver, det er absolutt slik jeg føler det.

Jeg må innrømme da etter så lang tid og at jeg nå har fått det fra to steder at det er psykisk så begynner jeg å tro det.
Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor jeg bare er deprimert på legekontoret.

Jeg er utrolig heldig for jeg har en flott familie som støtter meg og jeg har all trygghet jeg kunne ønske meg, bortsett fra helsa. Jeg skal nok komme meg gjennom dette også, det virker bare litt uoverkommelig akkurat nå...