Tror hovedproblemet hos meg er binyrer og ikke stoffskifte, i alle fall er de to rimelig likestilt. Etter at jeg begynte på hc og pregnelolone har jeg fått det mye bedre, og jeg har kunnet redusere ned til 25 mcg levaxin og 90 g erfa (fikk sterk hjertebank av høyere dose). Vurderer å redusere erfa ytterligere men tror det er for tidlig ennå, og dessuten fungerer det ganske greit.

Det er så mye fokus på at man går underdosert. Og det er et viktig fokus. MEN; jeg kan jo bare snakke for min egen del da- men for binyrene er det like illle å gå overdosert som underdosert!! De blir jo helt utbrent av det, stakkars.

Jeg har vært ivrig tilhenger av Dr. Wilsons bok om binyretretthet og er det forsåvidt fremdeles, men han skriver så og si INGENTING om binyretretthet og stoffskifteproblemer. Han skriver at det er en vanlig sammenheng, men så stopper det der. Noen ganger har jeg følt at boken ikke er skrevet for de med stoffskifteproblemer i tillegg. Jeg fulgte alle rådene hans i ca 3 mnd (så godt jeg kunne, klarte det ganske bra) men gikk på en for høy thyroid dose, så da gikk vinninga opp i spinninga! Merket i alle fall NADA bedring og følte meg "wired and tired".

Synes Dr. Lam forklarer sammenhengen stoffskifte- binyrer på en unik måte. Jeg fant mye av det jeg lette etter der (la inn artikkel her for noen dager siden), og fikk en a- ha opplevelse da jeg leste at det er alt for vanlig at man øker stoffskifte dosen uten å tenke på at det kan gjøre vondt verre, selv om det føles bra der og da, og kanskje noen måneder (eller år?) frem i tid, så vil man måtte betale for det senere.

For min del tenker jeg at jeg skal klare meg på LAVEST mulig thyroid dose og være mer skeptisk til å øke.

Dette er jo ikke likt for alle, men jeg ville bare dele mine erfaringer, siden de liknet litt på Jeanette sine. Som Jeanette hadde jeg også en ekstrem oppvåkning på naturlig thyroid, men så stoppet effekten på et tidspunkt, og jeg ble bare fryktelig sliten hele tiden. Dog skal det sies at jeg ikke er i tvil om at jeg vil fortsette på erfa thyroid da det er en bedre medisin, men det er for meg litt "farlig" å gå på for høy dose i kombinasjon med svake binyrer.

For øvrig er det litt for tidlig for meg å uttale meg skråsikkert om noe ennå. Endelig har formen begynt å stige etter 3 1/2 uke på hc. Det føles vanvittig godt, nesten litt for godt til å være sant. Binyremedisin har gitt meg vel så stor effekt som stoffskiftemedisin. Det bekymrer meg at jeg en gang må trappe ned på hc, men forhåpentligvis vil det gå greit. Har bestilt boken "Safe uses of cortisol" for å sette meg ytteligere inn i hc behandling.

Jeg ser for meg at jeg kan trappe helt ned på hc en dag, men at jeg må ty til litt ekstra ved sykdom. Som vanlig er ved binyretretthet blir jeg svært ofte forkjølet, minst et par ganger i mnd, og dette sliter visst veldig på binyrene. Det gjør meg imidlertid ingenting å gå på hc av og til dersom jeg til gjengjeld blir i fin form og får tilbake livet mitt- som jeg nå føler meg på god vei til Er overrasket over at binyrene skulle ha SÅ mye å si oppi det hele, og ønsker å formidle dette til andre her på forumet også.