Ikke deprimert men LIKEGYLDIG

[BeritM]

Hei

tenkte jeg skulle skrive kort om dette i tilfelle noen lurer på hva som feiler de, og kanskje kjenner seg igjen.

Jeg er ikke svært erfaren med lavt stoffskifte. Gikk i underkant av ett år ubehandlet. Følte meg aldri deprimert i denne perioden. Bare dønn likegyldig til alt. Verden kunne gjerne seile sin egen sjø så lenge jeg fikk hvile hvile hvile.

Jeg var negativt innstilt. Mas og bråk med barna. Litt kos innimellom selvsagt, jeg gjorde mitt beste, men jeg gledet meg alltid mest til å få tid for meg selv (fælt men sant). Ble fort irritert på folk. Syntes det var slitsomt når tlf ringte, hadde overhodet ikke lyst å snakke med noen. Pliktoppmøte for å se venner, bare mas og kjas.

Det føltes som jeg svømte på dypt vann og at jeg aldri rakk å legge merke til landskapet og omgivelsene rundt. All energi gikk med til å holde hodet over vannet, og til å svømme rundt i en lettere meningsløs eksistens.

Men jeg følte meg aldri deprimert (rakk kanskje ikke være syk lenge nok (?)). Jeg synes i alle fall det var så rart at jeg ikke var deprimert når livet likevel føltes fullstendig flatt. Merkelig følelse.

Ting har bedret seg på Levaxin. Men jeg ble utålmodig for hodet hang ikke med, og jeg var fremdeles ganske negativ og "dau". Etter å ha prøvd Erfa Thyroid i tre dager merker jeg nesten komisk forskjell. Synes det er kjempehyggelig når tlf ringer og har på eget initiativ vært sosial to av de tre dagene. Ser på barna mine og blir fylt med en etterlengted genuin lykkefølelse som gjør at jeg må smile skjevt.

Hæ? Hva skjer? Så mye forandring på tre dager?? Mulig hele virkningen av Erfa Thyroid vil avta, jeg forventer nesten det verste (for ikke å bli skuffet). Men jeg føler jeg er på rett spor. Puh.

[Hansen]

Det høres jo bra ut da Berit !
Jeg kjenner igjenn den derre at man ikke tør å tro på at bedringen vil vare.
Og - - - kanskje den ikke vil det ? Kankje ikke "hele" bedringen ?
Vel, hva er bedre enn ikkenoe ?

Ville bare si lykke til jeg Berit

[Nielsigne]

Kære Berit
Dit indlæg er ligesom det, du beskriver! Først vidste jeg ikke, om jeg skulle græde - og da jeg havde læst lidt mere, vidste jeg ikke, om jeg skulle grine

Men det blev så til slut en kombination: Et grin med lidt våde øjne ....

Det er jo fantastisk

[HildeM]

Selv om jeg lurer på hva fremtiden vil gi, og er lei meg for alt jeg ikke kan gjøre som jeg kunne gjøre før, vil jeg ikke kalle meg klinisk deprimert. Men jeg føler meg "nummen" som om gode følelser ikke føles så bra som de gjorde før, og det samme med dårlige bare motsatt. Dette blir jo som en likegyldighet, der det før var fjell og daler er det nå mer som et ruglete landskap.

[smgj]

Det der høres ut som en blåkopi av min begynnelse. Jeg kalte det en dypere og dypere tilstand av gledesløshet. Det gikk så langt at jeg gruet meg til å gjøre ting jeg EGENTLIG liker godt.
Jeg har gått i 3-5 år før jeg ENDELIG ble så deprimert av å ikke orke noe (vedvarende gledesløshet er visstnok en mildere variant av depresjon - et forstadium til "jeg orker ikke mer og vil ta mitt eget liv") at jeg ble sjekket for "alt" og nå har fått konstatert lavt stoffskifte.
Nå er jeg lettere euphorisk på grunn av at jeg har fått en diagnose (som ikke innebærer at det er hodet mitt det er noe i veien med...) som - selv om det er en vanskelig sykdom å balansere, iallfall SKAL gå an å dempe ved hjelp av medisinering.
Hvordan veien blir videre? Nei, det vet jeg ikke mer om nå enn før, men jeg vet at alle de rare symptomene har en årsak som man kan kjempe mot.

[Hansen]

Fra tidligere kjenner jeg også igjen situasjonen.
Så kommer det litt an på ordvalg.
Likegyldighet kan jo komme av at man ikke har ork. Dårlig ork var det ordet jeg brukte for å forsøke å forklare situasjonen min. Jeg gikk inngående inn i en forklaring jeg mener burde vekket legene.
Men, nei - forklaringen møtte ingen forståelse. Hadde ingen effekt, og betydde ingen ting for diagnosearbeidet.
Jeg mener legene har fjernet seg betraktlig fra den ed de har avlagt.

[smgj]

Leser man symptomer på depresjon så finnes mange av de samme ordene der (motløshet, gledesløshet selv ved positive ting, likegyldighet..). Det blir bare flisespikkeri hvor dypt man skal før det ene går over i det andre. Det er jo også personavhengig hvordan man reagerer. En sterk personlighet vil kanskje helle mot sinne, mens en svakere(? feil ord men jeg kommer ikke på noe bedre i farta) vil gå mot fortvilelse i en situasjon hvor kroppen alltid kjennes "tom" og energiløs?

Legen min mener at jeg har lavt stoffskifte ut fra blodprøvene, men at jeg nok også er deprimert. Jeg har vel bestemt meg for at jeg vil gi levaxinen en sjanse før jeg forsøker noen behandling for depresjon. Er det stoffskiftet som fører til depresjonen via en psykisk reaksjon på mangel på ork så er antakelsen om en endogen depresjon (endogen - "uten utløsende årsak") feil diagnose og da er det dermed også feil å behandle hodet.

Jeg håper at du beholder den gode virkningen du har fått av Efa T. Det høres utrolig deilig ut.

[Anisa]

Legen min mener at jeg har lavt stoffskifte ut fra blodprøvene, men at jeg nok også er deprimert. Jeg har vel bestemt meg for at jeg vil gi levaxinen en sjanse før jeg forsøker noen behandling for depresjon. Er det stoffskiftet som fører til depresjonen via en psykisk reaksjon på mangel på ork så er antakelsen om en endogen depresjon (endogen - "uten utløsende årsak") feil diagnose og da er det dermed også feil å behandle hodet.

Du har 1000% ret, SMGJ. Prøv at se denne tråd igennem: Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred

Forresten...

... så er antakelsen om en endogen depresjon (endogen - "uten utløsende årsak") feil diagnose

Endogen depression findes ikke mere. Forklaring her.

[smgj]

Prøv at se denne tråd igennem: Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred

Takk, det skal jeg gjøre. Etter overskriftene å dømme er jeg styrket i overbevisningen om at jeg ikke skal begynne med antidepressiva - ennå.

Men siden legen min har møtt meg mer åpent enn mange av dere har blitt møtt vil jeg forsøke å opprettholde et godt forhold til ham - gjennom å ikke blankt avvise antakelsene hans iallfall.

[Nielsigne]

Efter min opfattelse kan man sige, at depression og depressionslignende tilstande hos folk med lavt stofskifte kan forklares på to måder, der hænger tæt sammen: Dels ved den rent fysiske mangel, der opstår, dels ved det faktum, at det er utrolig hårdt at opleve alle de ting ved livet, som man ikke kan finde ud af, og som man savner /savner at kunne.

Som jeg oplever det, kommer der så ekstra problemer af, at man så kommer ud af træning med selv helt simple ting. Så falder standarden ... man kan se det men orker ikke gøre noget ved det, og så kører den onde cirkel. Eller rettere: Centrifuge.

Bare min version.