Har i alle år vært den tøffe, store, stødige som alltid har vært der for andre, nå er jeg helt på bunnen og trenger støtte selv... Hadde det bare ikke vært så forbanna vanskelig å gi uttrykk for det uten at presser på med tårer i øynene og klump i halsen... I mine 32 år har jeg ikke åpenlyst innrømmet at jeg sliter så ille at tårene tidvis triller...
Ã… hvor jeg kjenner meg igjen i det da!!! Det er groteskt vanskelig å be om hjelp når du vanligvis ikke trenger å gjøre det. Jeg gikk i gjennom samme prosessen da sykdommen tok helt knekken på meg. Det tror jeg var det vanskligste av alt. Det var vanskligere enn å ikke bli trodd av legen faktisk.

Men det er også en lettelse å bare gjøre det! Det er vansklig første gang du ber om hjelp, også blir det lettere jo fler ganger du gjør det. Ikke gi opp du. For du vil bli bedre, og mye av det du opplever er garantert symptomer på hypotyreosen din! Jeg brukte noen måneder på høyere dose enn det du har nå før jeg virkelig kjente at stresset og ustabiliteten begynte å forsvinne. Jeg kan love deg at det blir bedre både trettheten og psyken når hormonene har stabilisert seg og det har gått noen måneder

En akutt time høres ut som en vinner for meg!

Lykke til med det! Og hold oss oppdatert