Jeg er nødt til å gå ned i dose på Thyroid. Jeg er veldig lei meg pga det. De siste to ukene har formen steget ordentlig. I dag har jeg følt meg helt fin. Kanskje ikke 100% frisk, men ikke langt unna. Det er en fantasisk følelse etter så mange år der jeg har vært så veldig, veldig syk.
Grunnen til at jeg må ned, er at legen er bekymret for leveren min. I takt med at jeg har økt dosen med Thyroid, hydrokortison og andre hormoner, har leverprøven S-ALAT blir høyere og høyere. I følge legen metaboliseres hormoner i leveren, og leveren min sliter nå for mye i følge legen. Det er visst summen av alle hormonene som er belastningen. Det var spørsmål om i hvilken ende jeg skulle begynne; redusere Thyroid eller noen av de andre horonene. Jeg er jo på en ordentlig hormoncoctail: progesteron, pregnenolone, dhea, thyroid og hc. Jeg kunne heller ha tenkt meg å kuttet ut progesterone og pregnenelone...

Jeg har jo ment at jeg ikke er overdosert. Rikgitnok er jeg varm, og det har jeg vært siden før jul eller nyåret, og da vil vel de fleste mene at jeg er overdosert? (Jeg har vært varm før, jeg. Før levaxin og thyroid). Jeg har følt meg underdosert hele tiden. Blodprøvene viser at t3 og t4 ligger en del over referanseområdet. tsh er supprimert.

Pga argumentet med leveren protesterte jeg ikke da legen foreslo det. Jeg kan ikke vurdere alvorligheten i det selv, men jeg er veldig bekymret for at jeg skal bli dårligere av å gå ned i dose. Jeg mener at jeg bør styrke binyrene mine mer før jeg går ned i dose, men legen ville ikke at jeg skulle øke dhea mer.

Høres kanskje ut som en sutrete unge nå. Jeg kan jo ikke vite om jeg blir dårligere før jeg har prøvd det, men er veldig bekymret. Ser for meg at min svært etterlengtede ferie om tre-fire uker skal bli uutholdelig pga dosenedsettelse.
Det eneste positive er at antistoffene mine er på veg ned. Ligger rundt 200 nå, har vært oppe i rundt 1000.