Hypothyreose? Noe annet?

[Lippincott]

Tusen takkk for svarene! Setter stor pris på å få tilbakemelding.

Hei Lippincott.
Symptombeskrivelsen din passer godt til en som har for lavt stoffskifte.
Derfor reagerer jeg på at det ikke er tatt flere prøver for å se om kjertlen er iorden.
Reaultatene av en slik feilsøking ville gitt deg visshet.
Jeg kan bare råde deg til å oppsøke en annen lege. Denne har ikke gjort jobben sin.
Som du jo nevner er anti-TPO prøven viktig i forundersøkelsene. Uten den er det ikke godt å si så mye annet enn at symptomene peker på at du lever med for lavt stoffskifte noe som bare bekrefter at det er for lite stoffskiftehormoner i blodet. 12 er noe man kan ha en kort tid, så skal den stige. Blir den liggende der er det feil.

Ja, jeg synes det var rart at det ikke ble tatt flere prøver. Den andre gangen jeg var der svingte legens fokus raskt over på andre ting enn det jeg selv var der for å ta opp, og jeg fikk vel egentlig ingenting ut av det bortsett fra at legen forklarte meg at prøvene sikkert var tatt på feil tidspunkt, sånn at det kunne se ut som jeg har litt lavt stoffskifte... Verdiene varierer vel litt over tid, det skjønner jo jeg også, men h*n virket skråsikker på at blodprøven min ble tatt på et tidspunkt da stoffskiftet mitt var som lavest, for å si det på den måten. Legen hadde vel bare bestemt seg for at jeg er en overspisende sofagris som ikke gidder å trene eller lese... Noe som absolutt ikke stemmer!

Så vil jeg bare legge ved på bålet ved å si at en lege som påstår overspising istedenfor å undersøke deg er ikke verd 5minutter.......

Ja, da h*n sa det ble jeg både forbannet og oppgitt... Ble såpass forbauset over det at jeg kanskje ikke klarte å si med sterke nok ord at det ikke er sånn, fordi legen generelt hadde en så arrogant holdning. Synes det er vanskelig å velge ny fastlege, for jeg vet jo ikke ut fra navnet hvem som kommer til å ta meg på alvor eller ikke. Har tenkt på om det kanskje går an å bare ta blodprøve noe sted uten å gå til legen, og se på hvordan prøvene mine ser ut nå. Har hørt om Fürst i Oslo, kan man dra dit på egen hånd, uten henvisning?

Hei!
Må si meg enig med n'Finn. Bytt lege. En ting du må passe på er at blodprøvene må tas tidlig og fastende. Jeg har hatt symptomer på lavt stoffskifte siden 2001. Det har blitt tatt blodprøver, ikke helt regelmessig men, disse har svingt veldig. Jeg har vært utenfor referanserammen ett par ganger og så har jeg vært innenfor igjen. Hos meg var det anti-TPO som trigget flere prøver. Ser nå at mange av prøvene er tatt etter at jeg har spist og sent på dagen. De prøvene som har vært utenfor er tatt tidlig på morgenen og fastende. TSH har variert mellom 2,5 og 5,4(siste prøve) Jeg ble endelig satt på Levaxin nå i mars. Er nok ikke riktig dosert enda, men det kommer seg vel.

Den blodprøven jeg tok ble tatt ca. klokken 14, og da var det ca. 1-1,5 timer siden jeg hadde spist lunch... Kanskje det er en idé å prøve å få tatt ny blodprøve, tidlig på morgenen og før jeg har spist frokost, da?

Kjente meg godt igjen i dine symptomer i studiesammenheng. Har nettopp tatt ett kurs med avsluttende tre dagers hjemmeeksamen. Består jeg så er det ett under. Begynte godt under eksamen, men dag to var jeg helt "kake". Merker at jeg ikke tåler så mye som før. Blir "sliten" av ingenting. Kommentaren fra en av sjefene på jobben mandagen etter eksamen var "Du ser helt jæ... ut". Takk, sa jeg da. Da står utseendet til følelsen........ Går nok litt tid før jeg prøver meg på mer utdannelse. Har i grunnen skjønt at ting hadde blitt værre med stoffskiftet....orker ikke engang å lese spennende bøker. Før kunne jeg tygge i meg to-tre bøker av typen "Engler og demoner" i løpet av uken.
Fra 2001 og til nå......... formen har vært svart varierende. Alt i fra å være en energibunt til å være sofapotet.....

Sånn er det med meg også, ja... Holder på å sovne med en gang jeg åpner en bok, omtrent. Før elsket jeg å lese, men nå har jeg ikke ork til å lese nok på skolen engang, så å lese bøker på fritiden er nesten uaktuelt. Har prøvd å lese litt på sengen før jeg legger meg (slik jeg gjorde for noen år siden), men da leser jeg i 5-10 minutter før jeg bare må legge fra meg boken og sove.

Så fint at du endelig har fått medisiner! Du skriver at formen har vært svært varierende, mener du da at du i noen perioder (dager, uker, måneder?) har vært helt normal, og så helt utslitt i andre perioder? Med andre ord, kan hypothyreosens "alvorlighetsgrad" svinge så mye?

Skynd dig at få noget hjælp til det her. Jo længere tid, der går på denne måde, jo mere slidt bliver man, og jo længere vej er der op !

Huff Dette er jeg redd for! Men etter at jeg var hos legen i høst, så føler jeg meg som en hypokonder som bare er vanlig sliten og litt lat, og har ikke lyst til å plage legen med det... De tankene må jeg kanskje bare legge bort først som sist. Prøveverdiene mine var jo innenfor referanseområdet, det gjør i alle fall at jeg føler at jeg bare bruker legens tid unødvendig.

JJeg tror da godt, en depression kan give en del af disse symptomer. Men når også de andre symptomer er der, så skal man ikke lade sig spise af med diagnosen depression. Noget helt andet er, at udover man på grund af stofskiftet får depressive tendenser, så er det jo også fantastisk deprimerende at opleve sig selv på den måde, du beskriver - meget præcist.

Jeg selv gik alt for længe uden hjælp, for ingen af de tre læger kunne finde ud af, hvad der var galt med mig. Egentlig trængte jeg bare til at få samlet symptomerne, som du gør her. Jeg selv kunne ikke men gik til læge med det ene og så det andet. Og ingen læge samlede symptomerne sammen til et billede heller - jeg fik mere eller mindre direkte diagnosen 'hypokonder' hver gang, jeg dukkede op. Skift læge, til du får hjælp!!!

Du har her et meget klart billede - hold fast! Og fortæl dine venner og din familie, hvordan det er fat. Det kan blive et svært punkt senere.

Jeg føler meg helt sikker på at jeg ikke er deprimert. Så lenge energien er der, er jeg egentlig ganske sprudlende og morsom, og nesten litt overdrevent sosial. Når jeg kjenner at jeg rett og slett ikke orker å bli med på en fest eller en hyttetur, så blir jeg lei meg på grunn av akkurat det, men jeg har ikke en depressiv tankegang "all over".

Jeg har fortalt det til noen, men synes allerede det er vanskelig å fortelle venner om det. Ønsker ikke et stempel som lat, og jeg er av den typen som synes medfølelse, uansett hvor godt ment det er, i situasjonen er stressende. Men jeg prøver å fortelle dem litt og litt hvordan det føles.

Mange alvorlige eksempler på "psykiatriske" konsekvenser af hypothyreose kan læses om i tråden Thyreoidea-sygdom og psykisk helbred, så vær sød (alle sammen), ikke at miste modet og ikke lade sig lokke til behandling med "nervemedicin", der kun vil gøre det hele værre.

Jeg skal lese den tråden. Antidepressiva eller lignende preparater kommer ikke på tale!