Hei Atina
jeg kjenner meg så igjen i det du skriver. Kunne likegjerne ha skrevet det selv. Ble glad da jeg leste innlegget ditt. Det gir håp å høre om venninnen din på facebook.

Jeg har gåt på levaxin i 3 mnd og føler meg som en nybegynner ennå. Jeg begynte også veldig optimistisk men ble redd og lei meg når jeg leste alt på nettet, og her i forumet. Ikke som en kritikk, for det er kjempefint at folk kan skrive sant om hvordan de har det, men jeg ble (og er) redd for hvordan livet og fremtiden vil bli. Time will show.

Dumt og nesten litt "dårlig gjort" mot forumet at folk som det har gått bra med ikke skriver sin "solskinnshistorie" her. Det hadde vært viktig å utrolig flott å lese for alle oss som har tusen spørsmål og redsler rundt dette.


Nå får jeg jobbe litt her....

B:-)