Målingene etter overgangen min var jo helt på trynet - men jeg opplevde en kraftig forbedring !
Legen min trodde ikke det han så, og undret seg over at jeg både så bedre ut og sa at jeg hadde det bedre - når målingene viste det stikk motsatte !
Jeg hadde et kraftig fall i fT4 - og TSH etter overgangen.
fT4 lå å vaka i området 6-8 flere måneder mens dosen var 2Grain ble TSH=0
Så fikk jeg etterhvert en nedtur og fant ut at TSH måtte man bare .......
Etter en lang jevn (for lang) tid med doseøkning ble jeg bra igjen.

Nå skal jeg passe meg for å synse for mye om behandlingen din Damen.
Og jeg vil ikke være med på å slå den hånden som tross alt rekkes ut mot oss.
Men jeg tror ikke noe på de som vil styre doseringen etter blodprøver.
Det er synd at man er villig til å overstyre pasientene med blodprøveresultater isteden får å lytte til dem, og tolke deres kliniske bilde.

Det er ingen hemmelighet at jeg også mener at man ikke skal bruke noe som ikke virker godt nok. Litt av noe som ikke virker - virker heller ikke.
Det pynter på blodprøveresultatet, men det er jo DITT kliniske bilde som teller.

Jeg vil nevne ett par eksempler :
Tyca : Der doserer man til TSH er null, for å minske muligheten for at TSH stimulerer til ny opbygging av kreftvev.
Der er det plutselig akseptabelt med høye fT4-verdier .....

Celleresistens : Der doserer man langt forbi TSH's nullpunkt og til at fT4 nærmer seg hypERthyreotiske verdier.
Begge for å tilfredstille pasientens kliniske bilde.
Men det kan man altså ikke gjøre i våres fall, der "det ikke har noen hensikt" - altså der legen ikke har noen klarlagt årsak å forholde seg til. (annet enn en sytete pasient)
Det utlegger jeg som : At legen ikke vil stole på deg når du forteller hvordan du har det, og vil styre behandlingen deretter.