Carro stiller et intressant spørsmål der.
Kjenner vi noe til antistoffene ? Og er det andre problemer med å ha dem ?
Antistoffer er jo innrettet på spesielle celletyper. Thyreoidea-celler finnes ikke andre steder (enn i kjertelen) og mange svar har denne begrunnelsen : Defor kjenner man ikke noe til det ellers i kroppen.
Så unntar man akutte tilstander. De har stor aktivitet og de kjenner man jo i kjertelen og kroppen reagerer jo med feber - så det kjenner man.

De vanlige antistoffer i TPO-gruppen jobber jo langsomt og bruker gjerne flere år på å ødelegge kjertelen såpass at man blir behandlingstrengende (vel, slik ser behandlermiljøet iallfall på det)
Og det kjenner man altså ikke ?
Disse antistoffene har man (måler man) hos noen resten av livet - hos andre er de vekk når kjertelen er vekk - i den grad den er det da...

Men....
Det er jo immunsystemet som lager disse stoffene - av ett eller annet.
Hos noen er immusystemet igang med å lage antistoffer mot andre celletyper samtidig.

Så er det noen forskjell på de som får en kjertelbetennelse, og de som ikke har fått påvist dette ?
Jeg har jo ikke det, og legen min har palpert kjertelen flere ganger.
Han er usikker og sier bare at den ihverfall ikke er forstørret.

Jeg har iallfall hatt min del av eledigheta, og har litt rariteter også på Tyroid behandling.
Det må jo bety at man ikke går fri selv om man ikke har antistoffer.

Intressant artikkel der Vigdis - skal lese den nøyere.
Så en for litt siden som mente at hjernen MÅTTE lage sin egen T3, og at den derfor var avhengig av en høy fT4.