De som mister sin kjertel, eller dens evne til å produsere - vil jo aldri kunne få denne igjen.
Det som da foralltid er tapt, og aldri kan erstattes, er dennes evne til å forsyne kroppen med akkurat den korrekte mengde stoffskiftehormoner - - - til enhver tid.
Det er nemlig sånn, at kroppens behov varierer gjennom døgnet, og bruk av Levaxin - som ikke blir stoffskiftehormoner før etter 3Uker er dømt til å mislykkes i denne prosessen.

75% av kjertelens produksjon er T4 som leveren tygger på i 3uker og spytter ut igjken som stoffskiftehormoner (T3) Dette foregår jevnt og trutt, og en kan kalle dette grunnforsyningen. Den er nogenlunde konstant med langt tidsperspektiv på endringer.
Den oppgaven kan Levaxinen klare å oppfylle (hvis man kan bruke kunstige hormoner da)

Men resten av kroppsbehovet for T3 kommer direkte fra kjertelen i form av det som ses som døgnvariasjoner. Altså kroppens øyeblikksbehov.
- og kjertelen er jo ikke der til å ivareta denne oppgaven.

Noen klarer seg med å ta en noe høyere dose slik at fT4 nivået i blodet også kan dekke opp for øyeblikksdelen - og noen klarer seg bra på den metoden.

Noen kan også bruke et tillegg av kunstig T3 (Liothyronin) på morgenen og formiddagen.

Så er det den særeste gruppa da, som jeg tilhører, og som får meget dårlig effekt av hittil nevnt behandlingsmetode.
Vi blir noe bedre på den gamle stoffskiftemedisinen som lages av grisekjertler. Den må vi betale for selv, for legene tror oss rett og slett ikke - og legger all verdens vasnker iveien for at vi skal kunne oppretthode vår helse så godt vi formår.

Så håper jeg ikke at jeg skremte livet av deg da ?

Nevnte alternativer har jeg forsøkt uten hell.
Noen kan sikkert ha litt tilleggseffekt av noe slikt, men hovedproblemet er jo som forklart.