Ønsker gjerne svar fra flest mulig:
Hvor stor daglig dose med Levaxin tar dere? Og tar dere eventuelt også liothyronin i tillegg?
Er det fastlegen deres som har foreskrevet medisinen deres, eller har dere fått dem fra spesialist (=endokrinolog)?

Hvor stor dose med Levaxin er det maksimale en vanlig fastlege (altså allmennlege) har lov å skrive ut til pasienten sin?

Grunnen til spørsmålene er at min samboers lege påstår at han ikke kan gi samboeren min mer enn 100 mikrogran Levaxin pr dag uten at han først har vært hos spesialist. Dette er nemlig den maksimale dosen det er vanlig å gi???

I tilfelle noen husker oss fra i vår, da vi var inne på forumet sist, har nemlig absolutt ingenting skjedd siden da.... :(

Alt så positivt ut på siste legetime, legen var uvanlig blid og forståelsesfull, og nye blodprøver ble tatt. De viste TSH 1,15 (normal mellom 0,2-4,5), Fritt T4 14,8 (normal mellom 9,0-19,0). (De siste årene har TSH steget fra 0,81 i 2005 og 0,61 i 2006, samtidig som formen er blitt jevnt dårligere. Fritt T4 har sunket fra 17,2 i 2005 og 16,8 i 2006.)

Så da mente vi at samboeren min burde øke Levaxindosen -og da skjærte det seg altså helt igjen! Ikke tale om! Blodprøvene var helt fine de!(med en svært tydelig henvisning til at samboeren min var en sytete hypokonder, og jeg hysterisk dame) Men om VI mente noe annet, så kunne ha jo henvise samboeren min til en spesialist, for selv mente han at det ikke var mer å gjøre. Og DET hadde ikke samboeren min noe lyst til, egentlig har han legeskrekk, og en "skummel" time hos spesialist (hva gjør man der, egentlig?) som innebærer lang reise, masse nye prøver, ustpørring o.l. - ja, det ORKET han bare ikke. Han mista vel litt motet, tror jeg. Nok sykdomsprat nå!!!! Ikke engang mine forsiktig forsøk på å spørre om han ikke bare ville bytte lege ble akseptert. Vil ikke snakke om det! Og så ble det sommer og masse hyggelig å gjøre, ferie og deilig vær, og egentlig føltes alt litt bedre.

Men NÃ… er det høst igjen, og plutselig er alt like ille igjen. Jeg har det travelt, han har det travelt, så iblant må han ta ungene alene, og kanskje også jobbe overtid, eller litt i helga, og det er nok til at han nærmest sover døgnet rundt i dagene etterpå (unntatt når han jobber, selvfølgelig). Og så plages han så fælt med at han mister følelsen i hendene og fingrene, samt leddsmerter i hele kroppen. Jeg synes han er hoven i ansiktet også...?

Og endelig har jeg fått godkjennelse til å skifte lege for han (han sliter med slikt selv, dysleksi). Vi har diskutert litt om det kanskje er dumt, ettersom han da kanskje mister "tilbudet" om henvisning til spesialist? Men som sagt så fristet det visst ikke så veldig, og jeg tror nå egentlig at sykdommen hans ikke er mer avansert enn at en samarbeidsvillig allmennlege godt kan "kurere" den!

Har funnet et legesenter med flere ledige leger. Er det lurt å ringe på forhånd, for å høre om det er noen av dem som føler seg "flinke" på stoffskifte-sykdommer?

Og noen tilleggs-spørsmål....
Har nemlig lest litt på andres innlegg og svar her etter jeg skrev det første innlegget...

Hvorfor er tilskudd av D-vitamin viktig? Finnes slikt i noe annet enn tablett-form? Samboeren min klarer ikke å svelge hele piller -utrolig upraktisk når man tar flere tabletter daglig! (de fleste smaker FÆLT når de tygges...) Vet det er psykisk, men han takler det altså ikke.

Blir man friskere bare av å gå ned i vekt/endre kosthold? Får man ekstra søtsug av lavt stoffskifte?

Er det normalt å ha lav kroppstemperatur? Vi har et bra øre-termometer som ungene synes det er morsomt å leke doktor med. Pappan har da alltid temp på rundt 36 grader, vi andre tre ligger på vanlig 37-37,5 grader.