Sitat Opprinnelig skrevet av Eirin Vis post
Hei Ruth

Jeg har nå sittet og lest dine tanker rundt en fremtidig utstilling og ville bare si at jeg ble rørt langt inn i sjelen av "En fortelling fra kroppens rom". Du skriver så utrolig godt og betegnende om hvordan det er å møte hverdager som "annerledes" etter å ha bli frarøvet sitt vante.

Jeg leste det for kjæresten min og han, som ikke er av den "poetiske" sorten berømmet din måte å skrive om dette på. Han lever med meg og mine hverdager preger selvsagt han også i stor grad og han synes du på en så god måte fanget min tilværelse, min daglige kamp. Han er deltager i den og vitne til den. Hvordan jeg svinger mellom håpløshet og stor glede over dette livet jeg ikke valgte, men som ble slik det ble.

Da slo det meg at det kanskje kunne finnes rom for en pårørendes tanker i dette prosjektet også? Hvordan er det å leve med en som er syk, hvordan fortoner en pårørendes hverdag seg når deres liv også blir snudd på hodet? De må også forholde seg til store endringer og er en stor del av den historien som skrives når en nær og kjær rammes av sykdom.

Det var nå bare en tanke som slo meg når vi samtalet rundt dette etter at jeg hadde lest fortellingen for ham. Når jeg så hvordan din fortelling påvirket han i å kunne sette ord på hans rolle i vår hverdag. Jeg takker deg for at vi fikk en så god samtale rundt dette nå i kveldinga uansett om du ikke synes pårørende skal ha noen rolle i din forestilling

Fantastisk! Jeg ønsker deg all lykke til i ditt videre arbeid med dette og håper mange vil bidra til at dette fører frem til en utstilling i fremtiden.
Det kan godt hende det kan bli plass til pårørende her også.

Men samtidig må jeg passe på å ikke gape over for mye, fordi: jeg kan slite meg ut, og utstillingen kan bli så kaotisk med så mange elementer at de som kommer og skal oppleve blir bare forvirret.

Men hvem vet? Kanskje kan det tenkes at utstillingen kan brukes, ikke bare som utstilling, men et sted å møtes, et sted for samtale og diskusjon? Paneldebatt en kveld?

Veldig fint å få sånne tilbakemeldinger, Eirin. det er fint med mange tanker fra alle kanter rundt dette arbeidet