Jeg måtte i dag ta den tunge veien å besøke min stedatter på Blakstad. Var i møtet med legen der i dag for jeg hadde noen spørsmål for sjelefreden sin skyld.

Hun er vokst opp hos meg selv også etter at faren og jeg flyttet fra hverandre. Hun var ekstremt underernært når hun flyttet til meg som seksåring, men kom seg fint med bondekost og normalt , stabilt liv. Hun skulle som 18 åring flytte på hybel for barnevernet fant ut at det burde hun når hun skulle på videregående. Det tok 5 mnd så ble jeg ringt etter hvor hun ba om hjelp (hadde snakket med henne i perioden altså) først da innrømmet hun at det ikke gikk så bra, hun hadde en kjæreste som delvis bodde der når hun hadde fått sosialstønad og kunne handle og forsvant hjem til sin mor (uten å ta med henne) når pungen og matskapet var tomt. Hun hadde også selvsagt klart å bli gravid og hun var enda en gang farlig underernært.

Fikk henne på bena igjen men i 31 svangerskapuke fant jeg henne på rommet,blå og i grand mal anfall, det bar på sykehuset i all hast, takk og lov at det var bursdag i nabohuset så både min kusine og svigerinne som er sykepleiere kom umiddelbart og hjalp meg til ambulanse og lege kom. Det ble hast keisersnitt og jeg fikk bekjed om at det var minutter om å gjelde.

Det kom en fin bitte liten gutt men mor ble holdt i koma i tre uker før dem prøvde å vekke henne, hun hadde fått svangerskapsforgiftning med innvendig væskeannsamling, Det gikk bra etterhvert, jeg bodde på nyfødt intensiv i en stressless med en vakker skjærevinge på brystet,

Hun har hatt et tøft voksenliv og 3 svangerskap til, hun har aldri egentlig hatt evnen til å bli stresset,deprimert eller oppgitt, hun har bestandig ristet ting av seg funnet noe positivt og snudd seg mot det. Nå har hun vippet, tvangstanker, litt paranoid, veldig temperament og innbilninger. Snakker tulleord og skal til ol og kjøre akebrett.

Jeg hadde to viktige spørsmål til legen i dag, har dere bestilt mr eller ct og har dere sjekket stoffskiftet. Håpet ble litt fint da han sa at ct og mr var bestilt men ikke gjennomført pga uro men hun ville ikke for hun var redd høretelefonene ikke skulle virke, men lovte å ligge stille hvis jeg ble med.

Dem hadde også sjekket stoffskiftet men han husket ikke verdiene, håpet dalte da han sa at han ikke trodde det vat det for hun hadde ikke hatt noe mer eller mindre tyroxsin når hun måtte innlegges kontra når hun hadde vært der et par dager og roet seg ned. Da dalte alt håp, jeg prøvde å si at tyroxsinet forandrer seg jo ikke ifht hennes tilstand på et par dager uten medisiner. Dere må sjekke jo sjekke mye annet bla stresshormoner.

Skjønner nå at folk i mental ubalanse blir feil diagnostisert når det er konklusjonen, den sjekker tysoxsinet før og etter at dem har roet seg, da skjønner jeg at dem ikke får noe ut av stoffskiftet. 1 av 2 er vel ikke ille.

Jeg må ta det med hennes fastlege, prøve det, men hvem prøver bør jeg konkret be om da hun har kommet så lang?

Hun har søvnproblemer,utrolig tørr hud,kløe under bena, vond rygg og ledd, pistrete hår og nå da psykisk pause.

Noen forslag om en liste jeg burde ha med?