Jeg har fibromyalgi. Det begynte med smerter i korsryggen etter jeg fødte førstemann for 11 år siden..Hadde en liten skiveutglidning som en fysioterapeut rettet opp i.. men problemene ble en stund senere enda verre og skjøt ned i lår og rumpe. Ny diagnose var da isjias. Noen år senere sliter jeg igjen med rygg, legger, nakke, skuldre og er generelt trøtt, sliten og depp.. Fikk da diagnosen fibromyalgi. Ble litt sur da jeg fikk den sykdommen, for det var liksom ikke noe medisin som fikk den til å gå over. Etter en periode med voltaren og andre smertestillende fant jeg ut at jeg bare skulle takle dette..Hadde mye vondt, men beit tenna sammen. For 4 år siden fødte jeg sistemann, og etter det har jeg blitt mye bedre. Jeg passer også på å unngå ting jeg vet jeg blir værre av. Støvsuger f.eks ikke hele huset på en gang. Tar stua og gangen den ene dagen, og soveromma den andre osv.. fordeler jeg ting slik forebygger jeg smertene og all møkka med fibroen. Tror med alle sykdommer man får, så må man lære å skjenne sin egen kropp, og ikke minst; Lære seg å lytte til den