En annen utfordring er at utenforstående treffer oss når vi har det "bra". Vi går ut av huset og smiler, og alt ser tilsyndelatende fint ut.

Lite vet de om at vi kanskje glemte å låse døra til huset, før vi dro. Eller at vi nesten gikk tom for bensin på bilen, fordi vi glemmer å følge med. (Jeg er i hvertfall skylding her, selv om jeg alltid hadde kontroll før).

Eller hva vet de om hvordan vi fungerer. I forrige uke var jeg på et 1/2 dags seminar. Veldig bra, men da jeg kom hjem sov jeg i 5 timer, mens pappaen gjorde alt annet resten av dagen.

Eller hvordan det er når jeg har henta barna. Jeg henter dem på skolen, hilser og smiler og alt ser bra ut, men når jeg kommer hjem finner jeg ikke sofaen raskt nok. Pappaen kommer fra jobb, lager middag, gjør lekser med barna og legger dem. Mens jeg gjør svært lite. Ungene har tom. begynt å kommentere dette veldig nå.

Eller hva med mammaen som ikke orker all lyden og av og til holder seg for ørene over barnelyder. Nå bråker mine mer enn gjennomsnittet, men likevel. Slik skal det ikke være.

Eller som nå, når jeg totalt datt av og ikke husket hva jeg hadde tenkt. Så derfor stopper jeg her.