Det der forklarte en del. Jeg prøvde å trene litt her hjemme for 2 år siden, og det var etter det jeg første gang opplevde denne muskelsvakheten. Jeg måtte stoppe å få tur, for jeg orket det ikke lenger. Og tur var kjempe positivt, for jeg gikk med ei vennine og det var kjempe kos.

Da jeg fortalte det til legen jeg hadde den gangen (som bare mente jeg var deprimert), så fikke jeg bare høre at jeg var jo ikke lam.

Veldig intressant å vite at det jeg opplever er reelt. Selv om jeg vet det, så er det slitsomt når man ikke er blitt trodd overe flere år og blir plassert i diagnoser som ligner hypokonder.

Legen min gav meg bare medisin og oppfølging 3 mnd etterpå. Det syntes jeg var rart. Men han kjenner jo ikke til alle ting, for gamle legen noterte kun ned at jeg var "fortsatt deprimert". Ingen ting om alt jeg har fortalt om sitasjonen. Så jeg må begynne på nytt.

Får bare håpe at jeg ikke nå får høre at jeg "finner på" alle tingene siden det ikke er notert i forkant. Jeg som jo er blitt satt i bås på at jeg innbiller meg ting, kan jo havne i båsen av at jeg nå har lest om dette og da inbiller jeg meg vel det også. Hadde jeg hatt gamle legen ville det kunen skje, selv om jeg har fortalt han det før, men jeg håper nye legen er bedre. (Obs nå skravlet jeg fælt her. )

Takk for svar angående prøver også. Jeg lå nemlig helt i bunn på jern og ene prøva var under grensa også.