Kom et eksempel her : " - - - middels klaffeinnsuffikans eller hva det heter"
Før var det gjerne latin legestanden brukte - og misbrukte, de første lærebøker var jo latinske.
Brukte, for å forstå hverandre innen proffesjonen - over landegrensene.
Misbrukte, for å viktiggjøre sine gjerninger ut over det den fortjente.
Lumbago betyr bare vond rygg - hva er ellers grunnen til at dette ordet brukes til mennesker man formoder ikke forstår betydningen full ut ?

Jeg forstår meget godt nødvedigheten av internasjonale betegnelser innen er slikt fagområde. Og at " alle språks mor" latinen ble valgt, syns jeg er bra.
Men nå lærer men altså ikke latin i legestudiet - det er slutt for mange mange år siden.

Man lærer Engelsk.......
Og man fornorsker/fordansker/forvansker dem, som i dette tilfelle.
Klaffeinsuffisiens. Insuffisiens betyr bare utilstrekkelighet.
Hjerteinsuffisiens betyr bare hjertesvikt.

Men viljen til å la vær å bruke Norsk, når Norsk er best er stor.
Det har vel en årsak ?
Jeg syns bare det i mange tilfeller er komisk.....