Lavt stoffskifte og Grete Roede

[Ingvild]

Heisann Ingvild

Kanskje - til tross for antistoffer og konstantert hypotyreose nå -
så kanskje (jeg vet ikke!!) du er så heldig at ditt stoffskifte kan bli bra igjen.

Det er vel hormonsirkuset ifm graviditet og fødsel som satte dette igang hos deg.
Og da kan lavt stoffskifte være forbigående.. men så var det antistoffene, da
Det kan se ut som du er av de "heldige" - fordi du har iallefall fått et sykdomsnavn allerede.

Jeg fikk ikke det, og det er det mange med meg som ikke har visst HVA som er galt.
Og så skjer det at man hangler mer og mer med en sykdom, og pådrar seg flere
pga denne ubehandlede sykdom (som man ikke vet at man har ).

Så forteller man litt til legen man har gått hos i noen tiår,
men han skriver fortvekk rekvisisjon til psykolog uten å sjekke for fysiske sykdommer først...
etcetera, etcetera. og slik går no dagan, feitere og tristere år for år ..

Mange av de som er inne på forumet her har hatt sykdommen i år og tiår -
ubehandlet, feilbehandlet og feilinformert. Så har de prøvet og feilet -
de har lest og kommunisert her inne i årevis; kunnskapen her er GULL verdt.
Men den kjøpes ikke for penger, alle som vil får den helt gratis ..


For min del så vet jeg nå at iallefall tre av kusinene mine er på stoffskiftemedisiner -
så jeg har nok vært disponert for sykdommen pga av arv,
men har rett og slett ikke visst om det før etterpå.
Hva som tilslutt åpnet "Pandoras eske" vet jeg ikke, men jeg tror kanskje
det var fødsel for ca 12 år siden..


Som sagt; håper ditt stoffskifte kan komme i riktig balanse igjen og at du slipper å leve med denne Drittsykdommen
(Dr. Oftebros beskrivelse av hypotyreose).

Hei,og takk for svar og oppmuntringer Kevlin!

Jeg håper også at jeg slipper denne sykdommen. Er glad for at vi fannt ut hva som feilte meg veldig fort, startet med at jeg følte meg så innmari ukonsentrert, greide ikke tenke klart, slik er det heldigvis ikke lengre Et par blodprøver, og vips Neida, spøk til side.-glad legen min koblet fødsel og lavt stoffskifte

[Ingvild]

Altså det er jo fint at man klarer å gå ned i vekt og vil si det igjen at det er veldig bra for de som klarer det - nesten uansett metode (som ikke er direkte usunn altså). Men - og ikke for å være frekk eller nedlatende - jeg synes da virkelig ikke at 8 kg på 10 mnd er så revolusjonerende! Dvs at du har gått ned mindre enn et kg per måned. Jeg gikk som sagt ned i gj snitt 2,5 kg per UKE - og det uten egentlig å stresse så mye med det. Jeg tror bare at det er mulig å gjøre det hele mye enklere dersom man bl a finner ut hva man ikke tåler, blir adekvat behandlet for primærsykdommen, får sjekket og behandlet sekundærtilstander osv

Glemte helt å fortelle i forrige innlegg, at jeg ikke har vært på slanking hele perioden siden A. ble født. Startet i August, gikk 2 mnd på kurs, gikk ned 6 kg på de 2 mnd. Fornøyd med det, til tross for stoffskifteproblemer, er helt i tråd med hva som er anbefalt

[Lillepus88]

Jeg bare tenker - hadde jeg gått ned så raskt ved å spise så lite som du, Ingvild, eller ved å sulte meg, så hadde jeg vært enig i at det kanskje ikke var så lurt. Men som du ser jeg har skrevet - jeg spiste MASSE. Og ihvertfall masse kalorier (uten at jeg noensinne telte dem)! Jeg har faktisk aldri spist større mengder mat enn da jeg gikk ned i vekt. Og hvis man spiser riktig mat som kroppen reagerer kjemisk riktig på, i tillegg til endelig å få skikkelig medisinsk behandling, da mister man ikke muskelmasse, da øker den lettere enn før. Og vektreduksjon skjer bare dersom kroppen trenger den og som en konsekvens av at man blir friskere - ikke som et mål i seg selv. Og DET synes jeg er så viktig.

Leste en formulering jeg bare elsket og som jeg slenger meg på:

"Jeg er mer opptatt av å bevare kurvene enn å passe på linjene"


Med andre ord: Så lenge jeg føler meg bra og frisk osv, så gir jeg egentlig litt blaffen i hvordan vekta er. Men for meg holder den seg jo nede uansett da..

[Ingvild]

Du overser, Ingvild, hvad jeg skrev i mit andet svar til dig (indlæg nr. 5). Jeg skrev: "Det fremgår klart af din beskrivelse her i tråden, at du er meget begejstret for "Roede-metoden" og at det fungerer for dig berør på, at du er så "ny" en stofskiftepatient. Du er ikke så gammel og da din sygdomshistorie er først startet i foråret 2009, har du fortsat masser af fysiske- og biologiske ressourcer det lave stofskifte endnu ikke har tømt/svækket, og derfor vil der fortsat gå et rum tid, før du bliver mere ligestillet med andre stofskiftesyge i forhold til effekten af "Roede-metoden". Men det er ikke til at sige på forhånd, om sygdommen vil gå i ro, forblive mild eller udvikler sig, så en helgardering er, under alle omstændigheder klogt at tage i betragtning.

Jeg er ikke så opptatt av hva som kanskje kommer å skje, hvis det skjer etc. Den varianten jeg har av Hypothyreose går ofte tilbake igjen etter fødselen, så så lenge jeg lever et normalt liv her og nå og har muligheter til å bli frisk igjen, er det ikke så viktig for meg å tenke fremover og kanskje bekymre meg over fremtiden.

MEN det skal sies at jeg er åpen for å forandre kosthold, det er også derfor jeg prøver å finne frem til vitenskapelige artikler om emmnet, og å sette meg inn i hva en ikke skal spise. Men det er ikke gjort over natten, informasjonen som finnes er ikke akkuratt systematisk, men vet ivertfall at Fedon Lindberg har en kostholdsfilosofi jeg godt kunne tenke meg å prøve og som er bra for de med lavt stoffskifte.. Min mor har boken,, og neste gang jeg skal besøke de, skal jeg sette meg mer inn i saken. Men med en 10 mnd gutt her hjemme, er det vanskelig å strekke til, å legge om kosthold, sette seg inn i ting er ikke gjort på et blunk...En positiv ting med LIndberg er at det kan være lettere å følge, fordi det finnes et godt utvalg av matvarer i butikken, og han har egen klinikk..

Er det forresten noen som vet hva som blir sagt om å slanke seg med lavt stoffskifte - generellt? Er det anbefalt? Trening, riktig mat mm vil vel kunne virke positivt på stoffskiftet?

[Ingvild]

Jeg bare tenker - hadde jeg gått ned så raskt ved å spise så lite som du, Ingvild, eller ved å sulte meg, så hadde jeg vært enig i at det kanskje ikke var så lurt. Men som du ser jeg har skrevet - jeg spiste MASSE. Og ihvertfall masse kalorier (uten at jeg noensinne telte dem)! Jeg har faktisk aldri spist større mengder mat enn da jeg gikk ned i vekt. Og hvis man spiser riktig mat som kroppen reagerer kjemisk riktig på, i tillegg til endelig å få skikkelig medisinsk behandling, da mister man ikke muskelmasse, da øker den lettere enn før. Og vektreduksjon skjer bare dersom kroppen trenger den og som en konsekvens av at man blir friskere - ikke som et mål i seg selv. Og DET synes jeg er så viktig.

Leste en formulering jeg bare elsket og som jeg slenger meg på:

"Jeg er mer opptatt av å bevare kurvene enn å passe på linjene"


Med andre ord: Så lenge jeg føler meg bra og frisk osv, så gir jeg egentlig litt blaffen i hvordan vekta er. Men for meg holder den seg jo nede uansett da..

Folk er forskjellige da, du synes kanskje at 1500 kcal per dag er lite, utifra hva du er vant til å spise, men jeg trenger ikke mere mat, er helt fornøyd med mengden jeg spiser.

Du skal heller ikke se bort ifra at om jeg hadde spist det samme som deg, så hadde jeg kanskje gått opp i vekt.

[Hansen]

"Er det forresten noen som vet hva som blir sagt om å slanke seg med lavt stoffskifte - generellt? Er det anbefalt? Trening, riktig mat mm vil vel kunne virke positivt på stoffskiftet? "

Jeg forstår at du ikke har alle brikkene heeelt på plass enda Ingvild.
Og det er ikke så underlig - det tar tid.

Tenk deg at du er en vedovn, en sånn som en kan regulere trekken i døra på.
Det kan være et bilde av en ev cellene i kroppen.
Det stoffskiftehormonet gjør (T3) er å slippe inn oxygen i cellen, altså som regulerer trekkventilen.
Veden er kroppens glykoselager, og den som bærer ved inn i ovnen er ATP-systemet.
ATP-systemet henter fett fra "lager" og omdanner dette til glykose i leveren, som så fraktes inn i ovnen. Hastigheten dette foregår i bestemmes også av stoffskifteaktiviteten.

Hvis du skal få brent opp den veden som ligger der, er du nødt til å ha T3 opp i en viss mengde - for å få det til å brenne. Hvis man ikke har det, hjelper det ikke å la være å tilføre vedlageret mere ved. Det blir jo ikke forbrent noe.

Og asken og uforbrent ved som oppstår ved for lav trekk er jo det som skaper smertene i kroppen.

Ta min alegoriske forklaring bare som en illustrasjon da, men slik har vi det som har hatt lavt stoffskifte en stund.
Det forekommer hos alle i mer eller mindre grad, derfor blir generelle slankeråd dårlige råd hos mange av oss her på forumet.
De fleste her har jo vært friske en gang, og husker jo hvordan det fungerete da.......

[Vår]

Mitt stoffskifte gikk bananas, da jeg ble satt på en av Balderklinikkens dietter. Ikke spis gluten, sukker, mel, eddik etc..

Etter det har jeg blitt svært kritisk til slankekurer. Min erfaring er at kroppen min liker hyppige måltider med mye fett og proteiner. Melkeprodukter og rødvin tåler jeg ikke lenger. Sukker, hvetemel og råkost bør jeg være forsiktig med. Og vekta holder seg stabil. Uansett hva jeg spiser.

Selv tror jeg at tykktarmen spiller en viktig rolle i reguleringen av stoffskifte og er viktig årsak til at jeg har fått denne sykdommen. Lange perioder med lite mat i forbindelse med dødsfall i familien og tarminfeksjoner fra Afrika har forkludret fordøyelsessystemet. Nå spiser jeg når jeg er sulten og tenker ikke på vekta. Den må jeg leve med.

Gikk forresten ned i vekt i en periode, da jeg var overmedisinert på levaxin.