Hei på deg!

Litt sent svar men dog allikevel, jeg anbefaler deg på det sterkeste å søke mye kunnskap før du tar avgjørelsen om operasjon. Les innleggene på lavt stoffskifte sidene!!!!
Jeg ble operert for 18 år siden og var bra helt til jeg fikk attpåklatten min. Jeg hadde ingen problemer med å bli gravid med noen av barna(3stk)og ingen store problemer under graviditet bortsett fra at jeg ble skikkelig feit(la på meg mellom 33-35 kg) og diabetes som jeg kontrollerte med streng diett,men like smekker 1-1,5 etterpå. 1-1,5 år etter minstemann begynte symptomene så smått med at jeg la på meg litt etter litt, så taklet jeg stress dårligere, så begynte jeg å verke i ett ledd som smått om senn ble til flere så alle. Man er bare totalt nede både fysisk og psykisk og ingenting virker.
Jeg angrer mange ganger på at jeg lot meg operere for de symptomene jeg hadde før op er barnemat i forhold til hvordan jeg har det nå. Jeg var ei snerten og aktiv snelle på 52 kilo, hadde lett håravfall, tidvis anfall med harahjerte og skjelvinger og press i halsen. Nå er jeg en oppblåst,eldre dame(ser gammel og sliten ut),snart operert i alle ledd for betennelser og slitasjer, bestandig trøtt og sliten,sliter med medisinering,håravfall,hoven og pløsete under øynene,totalt uttørket(hjelper ikke med all verdens dusj olje og fuktighetskremer)med dertil ømfintlig hud,tørre flisete og sprukne hender,masse nattesvette(klissvåt og må opp et par gng pr natt å tørke og skifte) det ble ikke bedre etter at overgangsalder startet for ca 1 år siden, hjertekramper,osv osv for å si det kort, jeg har ikke problemer med ørene.
Når du ikke har mere symptomer enn du har så søk masse kunnskap, noen trivelige år kan raskt snu seg til mange dårlige spesielt hvis du har planer om å få barn etter evt. operasjon.
Dette er ikke skremsel, mange blir operert og er veldig fornøyde og får det veldig bra men innsats og risiko er høy. Masse fine erfaringer og kunnskap på forumet så bruk mange timer her først før du tar en avgjørelse.
Lykke til!