Jeg har nesten ikke vært i arbeid før. Men jeg har slitt med utdanning, hatt mye fravær og har ikke fullført noen form for utdanning.
Jeg jobbet et år som pleieassistent på et rehabiliteringssenter for eldre. Jeg stortrivdes, men kroppen min taklet rett og slett ikke mer, så jeg sa etter hvert opp. Hadde ikker opparbeidet meg krav til ledighetstrygd eller noen ting og de på sosialkontoret var rasende på meg. Jeg har jo ingen diagnose enda. Men jeg maktet rett og slett ikke mer.

Nå jobber jeg som våken nattevakt og har 10 timers vakter. ca 10-11 ganger i måneden. Det gikk veldig greit i begynnelsen, men nå er turnusen forandret seg litt og jeg sliter litt med det. I tillegg har jeg 1 times reise til og fra jobb, så jeg er borte fra hjemmet i 12 timer. Det er tøfft når jeg da må sove når jeg kommer hjem og har 3 barn hjemme. Jeg jobber som regel ons til søndag annenhver uke, så jeg føler at jeg taper så mye tid og jeg blir så utmattet de dagene jeg jobber at jeg kun fungerer på jobb og ikke i hjemmet i det hele tatt.

Jeg elsker virkelig det barnet jeg jobber med, og gleder meg til å dra på jobb og treffe han. Mitt mareritt kommer når jeg kommer hjem og ikke har krefter til å fungere som mor eller kone. Det tærer jo litt på familien her hjemme og det tærer på meg. Jeg kunne jo ønske at jeg strakk til på alle plan. Jeg har nå jobbet der siden 1 september.. men jeg må ærlig innrømme at jeg tror ikke at dette fungerer på sikt. Men det er lov å håpe.. jeg jobber på kontrakt pr måned så jeg kan liksom ikke sykmelde meg 50%, for da blir jeg bare satt opp på færre vakter neste måned. Er trasig med adecco sånn sett..
Så her får jeg jobbe på det jeg kan, så mange vakter helsen kan takle slik at jeg i alle fall opparbeider meg rett til en grei ledighetstrygd eller sykelønn. Man vet jo aldri hva som kan skje...