Ser at det er mange som beskriver at formen varierer mye, så også for meg. Jeg har perioder (idag for eksempel) hvor jeg føler meg frisk og fin. Da er "alt" mulig, og fremtiden ser lys ut. Merker at straks jeg er i denne formen blir dagene hvor jeg nærmest er sengeliggende veldig fjerne, og jeg kan knapt tro at det vil skje meg igjen.

Så opplever jeg gang på gang at plutselig snur det. Smertene kommer, trøttheten, hevelser i ansiktet, glemsomhet og manglende konsentrasjon. Behovet for å sove på dagtid, følelsen av at et normalt yrkesliv er utenfor rekkevidde.

For så, vips, å snu igjen.

Jeg synes disse svingningene er vanskelig å forholde seg til, og gjør det vanskelig å jobbe. Jeg er (i teorien) 100% i arbeid, og klarer fint hele arbeidsuker i gode perioder. I dårlige perioder, forrige uke for eksempel, klarer jeg ikke å ha fulle arbeidsdager og kommer sent og går tidlig. Jeg får minustid, og arbeidsgiver blir irritert.

Hver gang jeg har det dårlig, tenker jeg at jeg må komme meg til legen å få meg en sykemelding. Innen jeg rekker å sette planen ut i livet er formen bedre, og jeg slår det hele fra meg.

Er det noen som har noen tips til hvordan man kan løse dette? Det ideelle hadde fra mitt ståsted vært at jeg kunne bestemme selv når jeg var frisk nok til å gå på jobb eller ikke, når jeg var frisk nok til å være en halv dag på jobb og når jeg var frisk nok til å være hele dager på jobb (som i gjennomsnitt kanskje er halvparten av tiden). Det hjelper jo ikke å være 50% sykemeldt ,feks, når man en uke fint kan jobbe 100%, mens man neste uke kanskje bare orker en dag på jobben.

Må legge til at jeg har et yrke der deltid er veldig vanskelig, og der man blir målt på prestasjoner og innsats hele tiden. Innser at det kanskje ikke er det beste stedet å være når man ikke er helt på topp bestandig, men trives så godt med kolleger og arbeidsoppgaver...