Kjære Vigdis!
Jeg føler meg ikke truffet når du hentyder "kloke mnsk", men vil bare sende noen ord som medmenneske.
Jeg kan bare si at personlig føler jeg at dette er fryktelig vanskelig.
Jeg har gått på binyrestøtte i over et år, men skal sies at jeg har prøvd kutte ut noen ganger. Det har gått ok en stund, men så blir jeg sengeliggende--gjerne 2-3 uker...før jeg klarer meg som oppegående..
Jeg går nå på 20-30 mgHC..prøver meg fram i forhold til hvor mye energi jeg tror jeg trenger om dagen.
EN ting har skjedd og det er at de siste ukene har tempr. min steget noen tideler, men den varierer fortsatt for mye.
Jeg har nok generelt mere energi i dag enn da jeg begynte, men er generelt ikke i spes. god form.
Det er dager der jeg lurer på om en blir folk igjen!!
Og bruker jeg mye energi(spes gåturene mine...det er det jeg evnt. klarer)
en dag, er jeg fortsatt skutt den neste..
Jeg har ikke noe sesam,sesam komme med...bare at vi får prøve leve dagen i dag, for blir for"skummelt" tenke for langt fram, iallfall hvis en sammenligner med hvordan man engang var.
Noen trenger binyrestøtte i laaang tid. Vi er muligens blant dem....
Dette var hverken fugl eller fisk, Vigdis, men føler med deg. Ønsker deg inderlig god bedring -snart.
Klem,Gunnda.