til Lilja. Bare så synd det ikke var noe oppi den esken. Jeg har funnet den dummeste formen for tålmodighet, og det er at jeg har meldt meg ut. Jeg har gått og gjemt meg og kommer ikke ut før jeg er nogelunde symptomfri (les 18 kg lettere) Jeg har bare satt livet på vent til jeg blir bedre. Veldig dumt. Nå har jeg begynt med tvang. Tvangs-gå-tur, tvangs-spise-sunt, tvangs-trene. Eneste som funker for meg, og da går det letter etterhvert.
Bruker legen kun til å få blodprøver og sykemelding (og evt. doseforandring) resten skal jeg klare selv!