ADVARSEL: Denne postingen består av syting og klaging over symptomer.

En oppdatering:

Nå har symptomene satt inn for fullt. Begynner å få uvirkelighetsfølelse igjen, problemer med å kjøre bil (føler at jeg ikke er tilstede), fullstendig umotivert i jobben og har ikke konsentrasjonsevne heller. Finner ikke ord, og når jeg først prater så krøller tunga seg slik at ordene kommer ut som humbug. Føler meg trist og alt er et ork, fryktelig trøtt om morgenen (og ellers egentlig) selv om jeg har sovet "nok" timer. Huden er så tørr, må smøre ansiktet flere ganger etter hverandre for at det skal hjelpe og huden på hendene sprekker nesten opp. Føler meg oppblåst og begynner å få problemer hvis jeg spiser noe med melk i (jeg er helt sikker på at jeg hadde en form for laktoseintoleranse i fjor da jeg var dårlig, selv om gentesten viste at jeg ikke skulle være utsatt for dette).

Hukommelsen begynner også å skrante, men den er heldigvis ikke så dårlig som den har vært. Sliten i beina uten at jeg er spesielt aktiv - klarer ikke å stå så må sette meg ned hele tida. Kremter og kremter og det føles som om jeg blir kvalt hvis jeg legger meg ned - akkurat som om jeg har noe som presser på halsen. Kjenner også at jeg ikke tolererer folk og høye lyder så godt lenger - spesielt innpåslitne fremmede på bussen etc. Kjæresten min reagerte faktisk på at jeg automatisk så fryktelig stygt på en tilfeldig person som kom litt for nær meg. Reaksjonen kom helt naturlig for meg i øyeblikket, men i etterkant så ble jeg litt sjokkert selv. Er ganske irritabel generelt og tåler ikke "forstyrrelser". Jeg har det ikke "vanskelig hjemme" (legen tror alltid dette er årsaken når jeg har det slik) - vi har akkurat vært på en liten ferie som var helt fantastisk og har det egentlig veldig bra sammen (det skranter kanskje litt nå da etter at jeg har begynt å bli tullete igjen).

Liotyroninen har ikke den effekten den hadde i starten heller. Nå merker jeg ikke at jeg har tatt den en gang (i begynnelsen fikk jeg jo høy puls og ble veldig varm). Kan ta en halv Liotabl om gangen (bruker egentlig en kvart 2 ganger om dagen) og merker ingenting. Savner spesielt den gledesfølelsen jeg ofte fikk av Lio etter at jeg ble ferdig med overdoseringsfølelsen jeg hadde ved oppstart.

For et par uker siden økte jeg som nevnt tidligere i denne tråden Levaxinen med 100 ug i uka, men så var det dette med tålmodighet igjen da. Jeg blir nesten sprø av å gå rundt og vente på at doseøkningen skal begynne å "virke". Kommer til å ta trekvart Lio idag i steden for en halv bare for å se om jeg kan føle meg litt bedre av dette. Jeg har gått delvis sykemeldt i rundt 5 måneder og føler at jeg ikke kan fortsette på denne måten. Jeg MÃ… bli bra snart - bare dumt kroppen ikke mener det samme. Det begynner å bli vanskelig å forklare dette for legen min og andre folk - alle trodde jo at jeg var på bedringens vei og snart frisk, men nå føler jeg at jeg rett og slett er på vei tilbake til start. URK! :x

Beklager sytet!

Hilsen Lilje