Denne uken fikk min samboer diagnosen hashimotos

[Anisa]

Er i hvertfall bra de skal ta CT av hodet og sjekke om det er noe annet.

Lægen vil nok sikre sig, at det ikke evt. kan være en hypofysesvulst (bare rolig - ikke kræft), der kan være årsag til det forhøjede TSH. Men under alle omstændigheder - når vi ellers hører om så mange patienter, der bare skal "vente og se" er det ganske positivt at læse om en læge, der ikke lader folk vente til hele deres liv bryder sammen. En prøvebehandling med Levaxin mener jeg ikke man kan tage skade af og det kan jo give din kæreste mulighed for at erfare om det har en positiv virkning på ham eller ikke. Til syvende og sidst er det hans egen krop der "snakker til ham" og dette er så uendeligt meget mere værd end alverdens blodprøveresultater, ved vi efterhånden.

Et bette lyspunkt kan også være den gensidige støtte man kan give og få hos hinanden, når man har samme sygdom, så mon I ikke sammen står fremover meget stærkere over for alle disse mennesker i omgangskredsen, som bare ikke kan tolerere hvad de ikke selv ser.

Hvor længe mon det går, før I begge er på lavkarbo?

[Vigdis]

Klem til deg og samboeren din, Carro! Da vet dere i alle fall hva den andre har å slite med. Men det høres ikke noe ok ut. Mist ikke motet!

Mener n`Finn har skrevet her og der om kramper i beina og spise noen reale klyper salt? Og at det hjalp for ham? Og kanskje han også gjorde noe annet?

[Hansen]

Ja, det har jeg Ruth.
Det første jeg oppdaget hjalp for kramper var Kalsiumtabletter uten D-vitamin.
Så oppdaget jeg at en halv liter melk på styrten ga fint resultat.
Så oppdaget jeg at en klype Salt, ordentlig salt (ikke natriumfattig, såkaldt sundt salt)
Det er forøvrig direkte u-sundt !

Så mens jeg oppdaget dette forsøkte jeg meg på å starte med D-vitamin. Målingen min var 39, men det var ikke nødvendig å starte med D....... HMMMM - det var den tia, mye er endret på et par år.

D-vitamin i den status ga kraftige leggkramper, men etter et par av-viste forsøk, bestemte jeg meg for å holde ut.
Det lønnte seg - krampene er nå nesten blitt borte.
Jeg trenger litt salt etter hver treningsøkt.

Så er jeg brennsikker på at krampene for alvor startet da jeg fikk Levaxin.
Jeg hadde merket litt problemer på lange sykkelturer noen år før, men ikke som det ble. Årsaken er likevel ikke klart Levaxinen. Siden det har så nøye sammenheng med D-vitamin vil jeg helelr tro at hele stoffskiftegreia kan ha med D-vitaminmangel å gjøre.

Og, om samboerens fT4 ligger lavt i normalområdet er dette et viktig insitament for igangsettelse av behandling.
Det finnes andre antostofftester enn Anti-TPO. Den testen er ikke "allviteren" - prøv anti-TG eller (hva heter den 3.igjen da?)

Sentrale problemer har vel gjerne den effekt at TSH uteblir, eller gir en fast lav verdi. Og det er jo svært sjeldent der problemet ligger.
Mål TRH og prostaglandiner - MR tas jo.

[Vigdis]

Og, om samboerens fT4 ligger lavt i normalområdet er dette et viktig insitament for igangsettelse av behandling.
Det finnes andre antostofftester enn Anti-TPO. Den testen er ikke "allviteren" - prøv anti-TG eller (hva heter den 3.igjen da?)

Er det TPO ab (Thyroid Peroxidase)
eller TgAb (Antithyroglobulin) du tenker på?

[nora]

Antistoffetestene er ikke perfekte, og noen har bare de gamle antistoffer som man ikke tester for lenger, man tester mest anti-TPO nå. det var en del postinger på thyroid.about.com forumet om dette, at noen bare hadde positive utslag på de gamle utdaterte prøvene. Thyreoglobulin mener jeg det var

TSH på 5 mener jeg er ganske høyt, her rundt Oslo går grensen ved 3,5 og sånn.
Jeg var dårlig så snart TSH gikk over 2,5 men ft4 var da et halvt poeng fra bånn. Noen er hypo enda ft4 er 17...

[Carro]

Takk for svar dere!
Får håpe han blir litt bedre nå av levaxin behandlingen, dersom det er en begynnende hashimotos (som det jo ser ut til) så er det vel bra å starte så tidlig som mulig med behandlingen. Det kan kanskje bremse forløpet litt?
Jeg håper vi klarer å få til det dere sier her, å bruke den fordelen det er å vite hvordan den andre har det til noe positivt.
Men må jo si at det ikke alltid er så lett med 2 personer hvor hormonene er i ubalanse.... også har man vel kanskje ikke alltid nok energi til å støtte og bekymre seg over den andre når man har nok med seg selv?
Men jeg håper det blir bedre når vi begge har behandligen og stoffskiftet mere under kontroll.

[Vigdis]

Det kan sikkert være tøft og turbulent å være to med samme sykdom. Men det er det med åpenhet, og det å vite hva dere sloss mot, hva den andre sliter med. Det hjelper mye! Det å dele samme problem kan kanskje være et godt grunnlag for empati og forståelse når den ene er konge på haugen og har det bra, mens den andre ligger i grøfta? Lykke til, begge to. Det er håp, det må vi strekke oss etter!