Kan jeg nekte blodprøver?

[cathrin]

jeg har hatt magesmerter denne uken og tenker å gå til legen om i neste uke om det ikke blir bedre. Da er det nesten november og sist sa legen at jeg måtte ta nye prøver da. Det hadde jeg tenkt å "glemme". Jeg er mest opptatt av formen min, mens legen er opptatt av tallene som han får vite når blodprøven min blir analysert. Akkurat nå har jeg det ikke så verst og ønsker ikke nye prøver av stoffskiftet med "kjeft" og masse spørsmål fordi de er forhøye. Jeg tror nemlig ikke at de er for lave. kan jeg si at jeg ikke ønsker flere prøver av stoffskiftet?

[nora]

Ja, men legen kan bli sur og muligens nekte deg som pasient. Men det kan gå bra også.

Hvis du er syk, vil muligens ft4 og ft3 gå ned på prøvene. Hender meg, har hatt det et par ganger ihvertfall. ft3 var under referanseområdet engang jeg hadde litt influensa og tilfeldigvis tok prøver da, til tross for at jeg tok 10µg liothyronin....

Jeg og legen har sånn uthalingsteknikk, jeg fortsetter å hende jeg trenger den og den dosen. Gikk en periode på lavere dose for å behange legen, og jeg var deppa hele tiden. Gikk så tilbake til riktig dose etter 5 m-6 måneder og fortalte at det ikke var mulig å gå på den lavere dosen lenger. Skjedde ikke noe , ikke kejft, ikke noe. Legen mente forresten at det måtte være noe mer enn stoffskiftet. (og det stemmer jo. Ble først bedre uten gluten....men ha er ikke overbevist dien prøven ikke viser noesomhelst. Han ble helt paff når jeg kom tilbake 20 kg lettere etter halvannet år uten gluten og sender meg til ny gastroskopi.....)

[Kine]

Kanskje det er verdt det å ta den "kampen" med legen. Du bør jo ha et slags gjensidig tillits forhold til den som skal behandle deg.

Det er jo også greit å ha en slags ide om hvor mye thyroxin en trenger for å føle seg ok. Det blir jo vanskelig om man ikke tar blodprøver. Tenker da på at du bare har hatt sykdommen i 2 år og ikke har så stort referanse stoff.

Det verste som kan skje er at han ikke vil stå som ansvarlig for medisineringen din. Og det må jo være skummelt å stå til ansvar for noen når de ikke vil bruke de vanligste kontroll mekanismene de har. Sett fra legens synspunkt.

Jeg skjønner at du ikke liker konfrontasjoner, men jeg tror ikke du klarer å holde legen fra å be om at du tar blodprøver særlig lenge, så kanskje angerp er beste forsvar i denne sammenhengen? Si det som det er. Prøvene er høye f.eks, og det er bare da jeg føler meg ok. Og gjerne ta med informasjon om at noen folk trenger uvanlige resultater for å føle seg bra.

[Hansen]

Jeg har hatt hell med et annet utgangspunkt.
Jeg sa fra at jeg ville styre doseringen selv og fikk tillatelse til å ta blodprøver når jeg selv mente behov for det. Det ligger et labark med mitt navn på på labben der.
Jeg fikk ingen sure miner for det, trur han syns det var helt ok.
Dem sender alltid labarket til meg når de er ferdig med det, og det følger alltid med en påskrift fra legen.

Det er sikkert opp til hvordan legen jobber dette, men prøv ?