Om tankene mine er fornuftige vet jeg ikke, men de er mine og du må ta dem på godt og vondt

Allerførst, er mitt inntrykk som sitter igjen etter svært mange legebesøk, at jo eldre legen er, jo verre. Så da må vel jo yngre denne er være, jo bedre ?

Jeg mener vel at en blanding er det beste ? Ung lege har nyere viten, eldre lege har erfaring ?
I den grad legen får lov til å praktisere sine erfaringer da - og det er neimein ikke alltid ! De skal følge rettningslinjer og pålegg fra spesialistene, og henvises til statistisk forekommende - gjennomsnittlige blodverdier.

Din lege har etter det jeg mener gjort akkurat det hun skulle.
Fastlegen kan mye, men er ikke ekspert og skal først og fremst kunne helsesystemet og vite hvor hun skal henvise deg når hun forstår at du er syk.

I vårt tilfelle skal legen pent følge de retningslinjer som Endokrinologen på sykehuset har trukket opp. Denne kan feks. si til legene at de ikke skal henvise pasienter før TSH er over 10........
Ofte er det der troen på de statistisk forekommende blodverdier er størst, altså er det der generaliseringen har sin opprinnelse.
Jeg vet at leger ved flere tilfeller er blitt irettesatt fordi de har henvist pasienter med "normale blodverdier".
Og det betyr i korthet at man har blodprøver som er innenfor det et gjennomsnitt av antatt friske mennesker har.
Pasientens symptomer har ingen betydning.
Flere pasienter enn godt er har også møtt en sur endokrinolog som er henvist på tross av dennes rettningslinjer - og referert dem her.
Fortsett gjerne med det !

Men til feilsøking :
En fT4 på 9 og TSH på 10 er jo tydelig bevis på at stoffskiftet er lavt, og TSH peker også sterkt på at kroppen ikke liker dette.
Men hva er årsaken ?
I 90% av de registrerte tilfeller er det sykdom i kjertelen som er årsaken.
Og prøven anti-TPO kan avklare om det er sykdom. Grensetilfeller kan avklares av en biopsi.

Andre årsaker hevdes sjeldne.
Og sånn er det vel, det man ikke vet noe om er ofte forklart som sjeldenheter.
Det er også sansynlig at det kan skjule seg mange tilfeller i diagnoser med liknende symtomer, som feks. ME og fibromyalgi.

Så syns jeg jo at 200µg Levaxin om dagen er en høy dose. Ikke uvanlig, men gjennomsnittet ligger mellom 125 og 150.
Man kan mistenke opptaksproblemer eller at man ikke tar pillen korrekt.
Årsaken til at jeg selv trengte så høy dose, var min lave D-vitaminstatus.
Så det er kanskje lurt å undersøke denne ? (S-25-OH D3)

Så håper jeg at du leser dette (og andre berettninger) som det det er, og har evnen til å danne din egen mening om hva som er best for deg.
Og denne vil vi jo gjerne høre.