Ja, jeg sleit med mye av det samme, betennelser, masse rot og tull, treg melk og for lite melk. Hypotyreose ble oppdaget 3-4 år senere. Fikk lavt stoffskifte enten ved fødsel eller mye tidligere. Satt hver natt i flere måneder med elektrisk melkepumpe og nesten sov meg gjennom pumpinga. En eldre og nesten litt militant lege på helesestasjonen foreslo å bare droppe å amme og heller bruke flaske, men jeg gjorde begge deler til han var femten måneder. Jeg tror de er mye bedre nå på helsestasjonene enn da for atten år siden. Jeg hadde fødselsdepresjon (ikke uvanlig ved hypotyreose, men det var det ingen som sa noe om!) og første halve året var forferdelig. Jeg husker jeg gikk i gatene i byen med barnevogn og tårene rant og rant. Ingen tok notis av fødselsdepresjonen. Fikk høre av en psykiater at jeg klarte meg jo bra, som var så verbal! Så tre år senere tok jeg selv initiativ til å starte i terapi. Og tok masse blodprøver på eget initiativ som tilslutt viste lavt stoffskifte. Problemet med hypotyreose er jo at det er så mye som likner i symptomer, diabetes, psykiske lidelser etc. Men leger er ikke alltid flinke nok til å jakte på rett "dyr"! Det er så lett å peke på psyke, på helseangst/hypokondri. Og jeg vet heller ikke om de er flinke til å se linjene arvemessig: min mor har også lavt stoffskifte. Svært mange jeg kjenner har mødre med samme lidelse. kanskje er de flinkere til å spørre om andre har det i familien når det gjelder hjerte/karsykdommer ("mannesykdommer")?