Dette er vel, som mye annet, ganske individuelt. Selv merket jeg i hvert fall mangel på livsgnist, og at jeg ble veldig lett irritert, slik som du sier. En annen ting, som jeg har lest flere steder og opplevde selv, var at jeg ble fort irritert av lyder. F.eks. hvis noen pratet mens jeg så på tv, eller av lyder i bakgrunnen.
En annen ting var at jeg ble mindre sosial. Jeg hadde rett og slett ikke noe lyst til å være sammen med vennene mine. Ikke det at jeg hadde ulyst heller, men følte ikke noe behov. Når jeg fikk medisiner/øker dosene, endret dette seg veldig, og nå er det ikke slik lenger, heldigvis.

Det er visst også vanlig å bli deprimert. Selv ble jeg mer likegyldig, hverken deprimert eller glad. I tillegg kan man bli frustrert av at man ikke er gladere, mer sosial og sliten, noe som igjen påvirker humøret. Noen kan visst også bli mer nervøse enn tidligere.

Nå har jo du fått diagnosen på et tidlig tidspunkt, og jeg regner med at du alt har fått medisiner, så kanskje du ikke får oppleve så mye mer av de psykiske plagene enn det du har nå.