Sitat Opprinnelig skrevet av Carro Vis post
Hei Ruth!
Spennende prosjekt :-)

Hvis jeg kan hjelpe til på noe som helst vis så stiller jeg gjerne opp.
Enten det er som venus eller annet hehe.

Jeg vill veldig gjerne delta i prosjektet.

Går det kanske ann å få til den serie om dette med psykiske plager og thyroidea feks. Eller den isoleringen man føler med en sykdom som er så vanskelig for andre å forstå seg på.
Jeg skriver deg på lista over interesserte, Carro. Så hører du fra meg!


Her er bloggen min. der skriver jeg litt om hva jeg tenker utstillingen skal inneholde.

Her kan du lese deler av søknaden jeg har sendt mange steder.
Jeg søker om støtte til utstillingen som har arbeidstittel «Lille sommerfugl». Utstillingen skal vises flere steder.

Kort resymé

Utstillingen «Lille sommerfugl» handler om skjoldbruskkjertelen, glandula thyreoidea. Den har en form som minner om en sommerfugl. Kjertelen påvirker hele kroppen når den er dysfunksjonell (se vedlegg 2). Utstillingen består av et tretti minutters lydspor og billedkunst.

Ti mennesker bosatt i Skandinavia i forskjellig aldre deltar med sin fortelling om sin kropp og sitt liv med tema ubalanse i stoffskiftet. Jeg vil beskrive hver forteller i et portett, en sang om det vakre i hvert menneske: munn, hender, bryster, blodet og nerver, øyets blikk, kroppens organer, alt legges i åpne og lukkede lag og flyter sammen. I grafikken har jeg muligheter til å kombinere, overlappe, gjenta og gjenfortelle på stadig nye måter. Jeg har i min kunstneriske praksis til dags dato arbeidet med grafikk. Det er i grafikken jeg har oppdaget mine sterkeste sider. Komponist og musiker xxxxx har avtalt å samarbeide med meg (cv side 13). Han lager et tretti minutters lydspor, som rommer både de ti fortellingene og en poetisk lek med brokker fra fortellingene og en spesiallaget komposisjon. Ubalanse i thyreoidea rammer mange av oss, direkte eller indirekte. Det er flere kvinner enn menn som er plaget av forstyrrelser i stoffskiftet. Med utstillingen tror jeg at det er mulig å vekke forståelse for at de som har stoffskiftesykdom kan sees på en ny måte. Med større ømhet.

Kort historikk (mer om dette side 11)

I flere verk og installasjoner har jeg jobbet med kropp og sykdom. Dette har engasjert meg fordi jeg havnet på sykehus som kreftsyk femåring. Jeg har her brukt alt jeg kan huske og alle følelsene rundt det å være et lite barn i en skremmende sykehusverden.

Jeg nevner: «Bok fem fem og et halvt år» 1994 ble laget da jeg var student ved Statens Kunstakademi. Jeg mottok flere stipendier for dette arbeidet.
Utstillingen «Flekker» i Galleri Norske Grafikere 1998.
Installasjonen «Hun» 2003 med Erna Størkson.

Om utstillingen:

En fortelling fra kroppens rom

Gjennom kunsten tillates vi å oppleve oss selv. Vi vokser opp med troen på alt det gode som ligger foran oss. Som venter, som er vår del av herligheten. Så blir det revet fra oss, brutalt. Langsomt må vi erobre det gode tilbake og kjempe for det. Å få det gode revet bort under føttene gjør deg annerledes enn andre. Menneskene i verden går rundt som om ingenting har hendt. Det stemmer. For dem har ingenting hendt.

Men det har skjedd noe for deg. For deg forvandles kroppen til en fiende. Du blir tykk uten å være grådig. Du blir lat uten å ville det. Du glemmer det du vil huske. Leddene dine hovner opp. Arbeidsdagen blir et maratonløp hvor du springer og springer. Du kan ikke løpe maraton hver dag. Ingen kan det. Du er annerledes. Du er utenfor. Utenfor det gode. I verden sitter de på kafe og prater. Etter arbeid løper de med barna, de ler og leker. Har de et annet blod enn meg?

I ditt utenforskap kryper du til dem du håper kan hjelpe deg til å komme innenfor verden. Du åpner munnen og lar kroppens historier komme ut i rommet. Du blir sett, klemt, tappet for væske. Som gave blir du gitt en annen fortelling, for den du ga. Om depresjon. Om bipolaritet. Om at du smugspiser. At du kanskje kan ta deg sammen. Kanskje er du redd. Redd for døden. Redd for å bli syk. Noen andre forteller at kroppens væsker er i fin balanse. Blodet ditt er som andres. Kom tilbake til verden, roper de, vær som oss! Skjelvende kryper du tilbake til skjulestedet ditt, til borgen din. Du klarer ikke gå tilbake. Inn i verden. Hva er galt med meg? Kroppen lider. Du vet det. Du lytter til kroppen mens den forteller historien sin. Du kryper tilbake langs gatene, tilbake til steder der blodets bestanddeler blir revet skamløst fra hverandre og sett på. Du forsøker å åpne munnen og fortelle det kroppen sier deg. Men munnen har blitt så langsom. Den lever sitt eget liv nå. Ingen har tid til å lytte. Ta deg sammen sier alle munnene. Alle munnene som klemmer, som lytter på maskinen som dunker og går og de som lar blodet renne ut av deg. Tiden går i dette stedet utenfor verden.

Kanskje er du så heldig at du treffer en som hører de langsomme klagene du fremfører på kroppens vegne. Fra hånd til hånd går små hvite frø som du skal plante i kroppen. Du befrukter deg selv med frøene og venter utålmodig mens måne etter måne stiger opp og du ligger søvnløs på so****. Utålmodig banker hjertet ditt nå. Du vil inn i verden igjen. Ut av borgen. Langsomt spirer de små frøene, tynne og skjøre rottråder begynner å fylle den fruktbare jorda du er. Frøet varmer jorda og hendene dine slutter å fryse.

Du begynner å le og kjenner hvordan lysten til å leke bobler opp. Kanskje går du ut i verden, for å komme inn og ut igjen og igjen. Kroppen blir din uvenn utallige ganger. Selv om frøene du fikk spirer og gror, er jorda skadet. Du lever, inn og ut av verden. Det er slik livet ditt er. Du har fått biter av det gode. Noe har du klart å ta vare på. Du skriver en ny fortelling om deg selv. Du vet at mange ikke tror på den fortellingen du bærer på utsiden og i hver jordtrevl av deg. Men du vet akkurat hvem du er.

Teknisk om utstillingen

Ti historier

Jeg samarbeider med disse ti, aldersmessig i et spenn fra barn til voksne, kvinner og menn. De vil gjennom sin fortelling i utstillingsrommet vise mange av sykdommens ansikter.


Lyd som fortelling

Fortellingene skal ligge i utstillingsrommet som et lydbilde laget av komponist og musiker xxxxxx. samarbeidet er planlagt

Vi planlegger et tretti minutters lydspor, som rommer:
Stemmene fra ti mennesker, hvor de beskriver både dager som er gode og dager som er preget av sykdommen.

En poetisk lek med brokker fra fortellingene. Denne kan inneholde glede, varme, sinne, skuffelse og oppfattes både som en sorg og blaff av glede.
En spesiallaget komposisjon. Som er en musikalsk reise inn i kroppen


Grafikkens potensiale (se mer side 11)

Utstillingens hovedteknikk blir grafikk. Grafikk gir meg enorme muligheter til å kombinere, overlappe, gjenta og gjenfortelle på stadig nye måter.


Billedkunst, ti portretter

Ti portretter. Hva er et portrett? For meg er det mitt møte med dette ukjente mennesket. Mine tanker og følelser rundt dette møtet. En har overvektsproblemer. Henne vil jeg kanskje omforme til en vakker gudinne. La henne stå i rommet som et symbol på kvinnlige attributter, slik som våre formødre lot sine gudinner stråle ut sin kvinnelighet. Det vakre gir håp til det livet som går videre.

Portrettene blir som en vev, hvor brokker av hender, øyne, blodårer, kjertler og andre organer ligger side om side og overlapper hverandre. Som kroppen selv. Kanskje vil også noen ord fra det som fortelleren sier, risses inn i platen som trykkes. I bildene vil jeg jobbe slik at betrakteren opplever mange mulige lesninger. Jeg jobber alltid veldig direkte, dette blir til der og da.

Jeg ønsker å forske på dette temaet fordi dette angår meg. Hypotyreose, eller lavt stoffskifte som det kalles i dagligtale, har vært min følgesvenn i mange år. Ved å la andre gå ut på scenen lar jeg det bli en distanse mellom dem og meg. Det handler om meg også, men det er de andres historier som blir synlige.

Alles historie om seg selv

Vi har alle en fortelling i oss. En fortelling om levd liv. Om glede, sorg, å være i full vigør og å være dysfunksjonell. Kanskje er det fakstisk slik som jeg har erfart, at når jeg er som svakest, har jeg en styrke å hente frem. Mennesket har en enorm vilje til liv: Det som for et friskt menneske er en alminnelig dag på jobben, kan være som et uoverstigelig fjell for en som er ikke er frisk.

Thyroideasykdommer kan gi seg til kjenne ved så mange symptomer. Jeg nevner: glemsel, tilsynelatende demens, konsentrasjonsvansker, lav kroppstemperatur, forstyrrelser og økte smerter ved menstruasjon, aborter, lav libido, høyt kolesterol, B 12 mangel, forstyrrelser og skader i andre endokrine kjertler, depresjon, angst, treghet, leddverk, langsom hjertefrekvens, tinnitus, svimmelhet, hodepine, smerter som flytter seg, mage-tarm forstyrrelser, forandring av kroppsvekt og så videre. Mange blir ikke tatt på alvor, det er så lett å tolke det flytende sykdomsbildet og klagene som hypokondri og syting. Men dette kan bli alvorlig, for ved å gå med en ubehandlet endokrinologisk sykdom over et langt tidsrom, kan den det gjelder få varige skader (vedlegg 2).


Kunnskap og samarbeid

For å kunne gjennomføre dette prosjektet med et faglig høyt nivå, er jeg avhengig av å søke profesjonell kunnskap hos forskere (budsjett pkt 1 side 9).

Det er nødvendig å ha en konsulent som er utøvende kunstner og som samtidig har en distanse til mitt arbeid. Professor xxxxx har sagt seg villig til å være støttespiller og kritiker under veis (budsjett pkt 6 side 9, cv side 13).

Språkvask vil også innebære hjelp til å arbeide seg inn til kjernen i fortellingene som er en viktig del av utstillingen (budsjett pkt 8 side 9).


Katalog (budsjett pkt 17 - 20 side 10)

En katalog synliggjør problemstillingene fortellerne beskriver. Katalogen setter fokus på andre deler av fortellingen enn den som ligger som et lydbilde i utstillingsrommet. Jeg ser det som et viktig supplement at det at det kommer to nye stemmer inn i katalogen, som har et annet blikk på alle yttringer som ligger i utstillingen. Den ene, en forsker med endokrinologi som spesialfelt, har kunnskap om stoffskiftet ut fra et medisinsk ståsted. Den andre stemmen, en kunsthistoriker, setter fokus på kunstens beskrivelser av kropp og sykdom i et større perspektiv.

Visningssteder

Jeg søker mange visningssteder i hele Norden. Foreløpig har jeg avtale med xxxx . Jeg avventer svar fra flere gallerier.

Historikk over tidligere arbeider


Artist Books

Flere ganger har jeg valgt å jobbe med et kunstprosjekt som på åtti- og nittitallet ble betegnet som Artist Books. En av mine prosjekter «Bok fem fem og et halvt år» 1994, munnet ut i en Artist Book. Boken er fysisk og omfattende. Jeg var ikke ferdig utdannet da jeg lagde boken. Boken har et repeterende avtrykk av en barnebluse for å visualisere et barns kamp og ensomhet på sykehus. Hvor barnet snakker gjennom hele boken. Og hvor legene får komme til orde bakerst, i form av epikrisen. Og hvor de naturligvis fremstår verbalt med et totalt annet blikk på situasjonen enn barnet. Se bilder 1 -3. Jeg har også laget andre Artist Books. «Bok tre» inneholder en uekte tekst, som hos betrakteren vekker en følelse av ekte tekst, men det er ikke tekst, det er tegn og rabbel i rader nedover siden. Starten av boken er en uleselig tekst og til slutt forsvinner det uleselige i intet, i papir.


Flekker

I utstillingen «Flekker» 1998 i Norske Grafikere bearbeidet jeg trykkplater, styrte resultatet slik at det munnet ut i udefinerbare tegn, flekker. Det ble som en metafor for kart, sølepytter og kroppslige utsondringer.


Kart over ømhetens rike

I monotypiene i suiten «Kart over ømhetens rike» som jeg har jobbet kontinuerlig med siden 2000 er det tiden som fører meg fremover: Noen av trykkene har en langsom tilblivelse med opp til tretti eller førti trykkprosesser. I denne suiten har jeg vært opptatt av hvordan øyet blander farger: Jeg har kombinert denne nærmest flytende opplevelsen av fargene som opptrer punktvis med massive fargeformer trykket i rene farger. Det meste som kan trykkes har jeg brukt, jeg har skåret sjabloner i papir, tre, plast og metall. Funnet industrielt fremstilte plater og trykket dem. Se bilder 4 -6.


Installasjonen Hun

«Hun» er et lekehus til å gå inn i. I huset bor mørket, men også et enda mindre hus, hvor det glitrer av lys. Fra mørket lyder fuglesang og en barnestemme som forteller om å være syk, redd og alene. Huset i huset er en seksetasjers blanding av sykehus og boligblokk. I rommene bor underlige, umulige og drømmeaktige skapninger. Kikkehull åpner huset, men gjør det også mer hemmelighetsfullt. Med Erna Størkson, scenograf og billedkunstner. Teksten er min, om opplevelser fra sykehusopphold. Se bilder 7 - 10

Historier om beskyttelse

I monotypiene «Fortellinger om beskyttelse» 2008 har jeg skåret ut en mengde figurer i tre. Mennesker, dyr, fugler og planter. Figurenes utgangspunkt er afrikanske, hellenistiske og renessansen. Mye har jeg hentet fra meg selv. Bildene er en fortelling om at verden ikke alltid er slik vi tror. Bildene er en underlig sammenfletning mellom fantasi og virkelighet. Det har vært befriende å la fugler bli større enn mennesker. Å la en revebjelle være så stor at et barn kan klatre opp i den, og at rommet ikke er det vi ser. Se bilder 11 - 14.

------------------------------

Gir dette deg noen svar? Husk at foreløpig er alt ideer.
Det som mangler er støtte. jeg har søkt masse stipend og fonds. Noen av dem tar opp til tre-fire måneder å få svar på.
Så hvis jeg får lite penger, ryker ting som katalog og samarbeide med komponist/musiker. I tillegg trengs flere visningssteder. Jeg har søkt en del (sendte nesten 30 søknader om støtte pluss visningssteder nå før 1. april)

Blir de tlite penger blir det hele mer lavbudsjett. Men det kan også bli bra!

La oss ikke ta sorgene på forskudd. Men vente og se. Uansett kommer jeg til å starte så smått ganske snart.

-------------------------------

Spørreskjemaet