Ja, det er deilig. Takk for hyggelige tilbakemeldinger! Det eneste jeg strever med, er søvn. Og jeg er helt avhengig av det. En natt med dårlig søvn setter meg helt ut. Blir totalt vrak (som om jeg har vært gjennom en forferdlig fyllekule). Så kanskje har alle årene med antidepressiva gjort meg litt nedsløvet på det med å klare å sovne, og når jeg våkner, klare å sovne igjen, helt til det er på tide å stå opp! Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Jeg merker bare at det ikke er like enkelt å få det til hver kveld!

Det er en liten ting i det store. Og det store bildet, det oppleves ganske ok nå.