HJELP, hva er det som skjer???

[maika]

Første gang man begynner på Levaxin tar det åtte uker før man merker noe.
Dette er hva jeg har hørt i hvertfall.
Jeg merket ikke noe før det var gått åtte uker.
Første symptomet som ble borte hos meg var at jeg ikke frøs lenger.

Så det er kanskje litt for tidlig å se etter bedring nå. Vent til det er gått åtte uker

Tusen takk Camomilla.
Jeg hadde ikke forventet å se forbedring så tidlig, da jeg har hørt det kan ta år..

Men det er den kraftige forverringen jeg reagerer på..
med symptomer jeg aldri har hatt før men finner på hypo listen...
Jeg lurer på om kroppen min merker at jeg tar inn thyroxin slik at den slapper av med å produsere selv, men ikke greier å ta opp det jeg tilfører...

[camomilla]

Jeg har sikkert hatt et snev av hypothyreose i alle år.
Siste fire år har den kommet snikende mer og mer.
Da jeg var helt sikker på at jeg hadde det, gikk det veldig fort.
Jeg ble veldig dårlig i løpet av kort tid.

Fra jeg begynte å få skikkelige muskelsmerter gikk det to måneder og jeg kunne nesten ikke gå. Å stå klarte jeg heller nesten ikke.
Så når det først setter inn går det fort. I hvert falll på meg. Når T4 kommer til et visst punkt merker man stor forskjell bare to "poeng" nedover på skalaen hvis det er ganske lavt.
I mellomtiden, inntil jeg fikk behandling fikk jeg akupunktur mot smertene, og det hjalp ganske bra.
Etter åtte uker på Levaxin ble mange av symptomene borte. Jeg vet nå at jeg kunne økt hurtigere/tatt større doser etter hvert. Man lærer så lenge man holder på.
Har nå hatt virksomt thyroxin i kroppen i ett år. Har blitt noe bedre, men prøver nå ut Armour og Levaxin.
Har mye å "takke" meg selv for... Burde trent mer og spist sunnere. Jobber med saken. Levaxin alene kan ikke hjelpe meg, men jeg har blitt angrepet av en enorm tiltaksløshet. Jeg vet at hvis jeg trener mer og spiser mindre sukker så vil jeg merke en enorm bedring i tillegg til erstatningshormoner.

[maika]

Problemene startet etter oppstart av levaxin
Vert syk i flere år, verst de tre siste, men blodprøver normale.
Var bedre på nyåret nå da jeg gikk til lege, eneste jeg hadde tilbake var trøttheten. Var hos legen og fikk fornyet resept på allergimedisin, og hun tok rutinemessige blodprøver for jernlagre osv og tsh var veldig høyt. men på det tidspunktet var jeg ikke dårlig. bare litt mindre trøtt enn vanlig.

så tar jeg levaxin og nå er jeg omtrent invalid i løpet av litt over en måned...

Det kan kun ha sammenheng med medisin,
og jeg prøver å finne ut hva som går galt..

er det ingen som har fått en sånn voldsom reaksjon på levaxin?

[Hansen]

Hva er det diagnosen din bygges på da Maika ?
Og hvor lenge har du gått på stoffskiftehormoner ?

Er det riktig oppfattet at du hadde normale stoffskifteprøver, men høy TSH før du ble satt på stoffskiftehormoner ?
Har du tatt antistoffprøver ?

Det er litt nøye for å forstå situasjonen din.

[maika]

Hva er det diagnosen din bygges på da Maika ?
Og hvor lenge har du gått på stoffskiftehormoner ?

Er det riktig oppfattet at du hadde normale stoffskifteprøver, men høy TSH før du ble satt på stoffskiftehormoner ?
Har du tatt antistoffprøver ?

Det er litt nøye for å forstå situasjonen din.

Takk for svar.

Jeg er ikke lege så det vet jeg ikke.
Legen sa at jeg skulle gå på levaxin fordi jeg hadde lavt stoffskifte.
Mye plaget med trøtthet, frostighet og kognitiv svikt.
Fikk diagnosen ADD på grunn av det.

Stoffskifteprøver ble tatt første gang 3 år siden.
Fikk beskjed om prøvene da va normale.
De prøvene jeg tok i februar 2009 var ikke normale.
Prøver tatt i februar viste at stoffskifte var for lavt, derfor fikk jeg levaxin.

Antistoffprøver?
Hva er det?
Må jeg be legen om det eller?
Har ikke hørt om det...så jeg vet ikke...

[Hansen]

Det virker ikke som du har fått tilstrekkelig informasjon av behandlerapparatet,
Det er jo viktig da, kan være fristet til å kalle det overkjøring. Det er jo du som bestemmer over din kropp. Legen skal bare gi deg info - de har ikke noe ansvar. (mange tror det)

90% av de som får lavt stoffskifte, får dette fordi at kroppens imunforsvar tar knekken på kjertelen med antistoffer.
En mye brukt test for å finne ut dette, er anti-TPO.
Man kan ikke sette igang behandling uten å ta denne - det ville være uansvarlig.

Et eks. på at man kan bli feilbehandlet :
Hvis anti-TPO er negativ og man måler lave konsentrasjoner av stoiffskiftehormoner i blodet - kan det være andre ting som er årsaken.
Å gi Levaxin på ufullstendige utredninger kan i visse tilfeller medføre at du får hypothyreose.

Noen ganger står det mellom å behandle for tidlig - eller for sent.

Så syns jeg jo at en behandling skal virke da .......
Du skal ikke bli verre før du blir bedre.
Det vanlige er at man blir mye bedre med en gang, så kan man få noen nedturer etter flere måneders bruk, altså en tilbakegang til de symptomene man i utgangspunktet hadde.
Det kan skyldes at kroppen må få tid til å tilvenne seg behandlingen, eller at dosen er for lav, og burde vært økt.
Ved for høy dosering eller for rask doseøkning, kan man oppleve helt nye symptomer, som skyldes for mye stoffskiftehormoner.

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen ?

Ja, jeg syns du kan spørre sekretæren om hun ikke kan printe ut prøvesvarne dine.
Si du husker så dårlig og gjerne vil ha dem skriftlig.

[maika]

Det virker ikke som du har fått tilstrekkelig informasjon av behandlerapparatet,
Det er jo viktig da, kan være fristet til å kalle det overkjøring. Det er jo du som bestemmer over din kropp. Legen skal bare gi deg info - de har ikke noe ansvar. (mange tror det)

90% av de som får lavt stoffskifte, får dette fordi at kroppens imunforsvar tar knekken på kjertelen med antistoffer.
En mye brukt test for å finne ut dette, er anti-TPO.
Man kan ikke sette igang behandling uten å ta denne - det ville være uansvarlig.

Et eks. på at man kan bli feilbehandlet :
Hvis anti-TPO er negativ og man måler lave konsentrasjoner av stoiffskiftehormoner i blodet - kan det være andre ting som er årsaken.
Å gi Levaxin på ufullstendige utredninger kan i visse tilfeller medføre at du får hypothyreose.

Noen ganger står det mellom å behandle for tidlig - eller for sent.

Så syns jeg jo at en behandling skal virke da .......
Du skal ikke bli verre før du blir bedre.
Det vanlige er at man blir mye bedre med en gang, så kan man få noen nedturer etter flere måneders bruk, altså en tilbakegang til de symptomene man i utgangspunktet hadde.
Det kan skyldes at kroppen må få tid til å tilvenne seg behandlingen, eller at dosen er for lav, og burde vært økt.
Ved for høy dosering eller for rask doseøkning, kan man oppleve helt nye symptomer, som skyldes for mye stoffskiftehormoner.

Vet ikke om du kan kjenne deg igjen ?

Ja, jeg syns du kan spørre sekretæren om hun ikke kan printe ut prøvesvarne dine.
Si du husker så dårlig og gjerne vil ha dem skriftlig.

Det er vanskelig å snakke om det i utgangspunktet fordi jeg får gråten i halsen og tåre i øynene bare jeg tenker på det.
Men de tre siste årene har jeg kun gått til legen om jeg har vert tvunget til det. Etter at jeg ble behandlet for en depresjon, og innlagt på psykiatrisk - og legen som skrev meg ut byttet fastlege for meg uten mitt samtykke så har det vert et mareritt å være meg... Alle symptomer jeg har gått til lege for - ingen av de har blitt tatt alvorlig annet enn at jeg ble henvist til hudlege etter ett år pga alvorlig eksem som gav meg blemmer på kroppen og alvorlig infeksjon. Jeg prøvde å bli henvist til behandling, men lege skrev kun ut kremmer i fleng og ingen funket. Da jeg til slutt hadde så mye infeksjon at jeg knapt kunne gå med klær. Først da fikk jeg henvisning - og fikk komme til 2 mnd etter. Hudlegen jeg kom til var forferdet - og sa jeg skulle kmmet myyye før, at jeg kunne unngått unødig lidelser og alle de stygge arrene jeg har fått på hele kroppen. Jeg gikk til behandling 1-2 ganger daglig i 7 mnd før jeg ble bra. Det er to år siden og kun vert til lege to ganger etterpå for ekstrem trøtthet og så store smerter i leddene at jeg ikke har greid å gå normalt. Spesielt ene kneet er veldig vondt. Legen la meg på en benk. Vrikket benet frem og tilbake, og sa at det ikke var noe galt. At det kom til å gå over. Det gjorde ikke det. Gikk tilbake et halvt år senere, fortsatt like vondt. Legen sier at hun har alerede undersøkt kneet og det er ikke noe galt...

Alle symptomer jeg har hatt, ingen av dem blir ikke tatt alvorlig...

Min far og søster har begge hypothyreose, uten at jeg kjenne sykdommen spsielt godt, da jeg ikke har kontakt med dem. Bare vet det fra andre i familien... Jeg spurte om trøttheten kunne komme av hypothyreose den gangen for tre år siden. Legen sa at det ikke var noe galt med stoffskifte fordi hun hadde tatt prøver og alle var normale.

Har hatt veldig vanskelig for å gå til legen på grunn av flere andre vanskelige episoder. Blant annet spontanaborterte jeg (var blitt gravid selv om jeg tok ppiller) Legen regelrett kjeftet på meg " tar du ikke p-piller da?" Du må jo passe på å gjøre det riktig så du ikke blir gravid, hvis ikke er det jo ikke vits i å bruke tid på å skrive dem ut til deg" Det er ikke forsvarlig å sette barn til verden med din diagnose (depresjon) Trenger vel ikke fortelle jeg ble såret..

På grunn av disse episodene gruer jeg meg til å gå til legen. Jeg kommer ikke til å stille spørsmål. Jeg blir møtt med. Nei, vær stille litt, jeg må få gjøre jobben min.. Skriver på dataen, roter i journal for å huske.. Alt som skjer på legetimen er styrt av henne. Etter 10 min er jeg på vei ut for å betale..

Ang å få vite blodprøveresultater.
Jeg hadde ikke turt å spørre legen,
så jeg spurte hun som tok blodprøve nå en måned etter oppstart av medisin om jeg kunne få se svar på prøver uten å gå gjennom lege - nei sa hun - det går ikke. Du må spørre legen..

Finnes det steder hvor man kan gå å ta blodprøver selv og få vite resultatet?
Ikke sjangs å få noe ut av det forbannende legekontoret jeg forholder meg til..

Kunne ønske noen kunne anbefale meg en ny lege i Bergen..

Tør ikke bytte i fare for å få noe enda verre..

Har skikkelig legeskrekk-..

Greier ikke si noe til den legen jeg har nå.
Er vanligvis veldig tøff i trynet.
Men bare jeg setter bena innenfor legen min, så faller jeg helt sammen og begynner nesten å gråte hvis jeg prøver å åpne munnen.. Fortvilelsen tror jeg.. En lege skal jo representere trygghet. Jeg føler ingen trygghet...