Hei - her er en av de "ferske"!
Jo mer jeg leser av andres historier, er det godt å se at jeg ikke er helt alene!
og jeg forstår at jeg høyst sannsynlig har hatt hypo mye lenger enn jeg hadde trodd og ikke minst fastlegen trodd...
Det begynte nok for 7 år siden:
1.kjempekraftig og langvarig mens, deretter rett i tidlig overgangsalder... Legen ber meg passe på vekta..
Trener masse, som før, spiser sunnere og sunnere ... legen ber meg igjen passe vekta.. Grete Rhode osv, men uten resultat.
2. Så trøtthet, energiløs, atopisk eksem, som jeg har hatt hele livet, forverres.. elveblest, vitilgo. Det klør og klør, ...Resepter med kortison tabletter skrives ut....
pass vekta...
3. Deretter senebetennelser, det skrives ut tabletter. Kiropraktor hevder jeg har lavt stoffskifte. Sier dette til fastlegen, som ber meg trene mer... Det trenes og trenes: Pilates, aerobic, sykling, jogging etc.
Blodprøver taes, litt lavt stoffskifte konstateres i 2007, men fastlegen vil se det an..
4. Så en tøff periode med sykdom i familien. Igjen til fastlegen som hevder at all min "hjertesorg" nok skyldes familiesituasjonen.
5. VG's slankeklubb testes og jeg går opp 4 kg. på 3 mnd ... JADA...
6. Så resultat av nye prøver - legen meddeler at lavt stoffskifte er slått fast og behandling påbegynnes (desember 08) og nå kjemper jeg med å få resultater av levaxinen... dette tar tid skjønner jeg.

Føler nå at jeg er på rett vei, men blir periodisk veldig trist av at det tok
så lang tid før "skuta" muligens er på rett kurs.. Jeg er dessuten veldig frustert over legens kunnskaper om sykdommen.

Spiser lavkarbo og trener masse, og håper at vårsola og levaxin gir meg energien tilbake!!