Skal alle erfaringer respekteres er ditt spørsmål? Ja, er mitt svar på det. Men man bør utvise forsiktighet når man deler sine erfaringer i respekt for at vi er svært ulike og det er våre opplevelser også. Så der vi mener å veilede i beste mening kan det faktisk i verste tilfelle være villedende når vi baserer det på egenerfaring. Vi bør være bevisst at vi har et ansvar når vi deler av våre erfaringer. Derfor følgende uttalelse fra meg: "Det finnes ikke noe fasitsvar her, så vi får være forsiktige med å komme med bastante uttalelser om hva som kommer til å skje. Vi har egenerfaring å bygge på, men det er ikke nok til annet enn å synse evnt gi forsiktige råd."


Så til neste punkt. Jeg forstår ikke hvorfor du bruker mye av mitt svar til baremei (fullstendig plukket fra hverandre) i denne sammenhengen?



Det kommer stadig nye brukere til (som jeg antar er ønskelig) som er fortvilte, søkende og ikke minst trenger gode svar på sine spørsmål. Å komme inn her tror jeg kan være for noen en skremmende affære (det var det for meg, den gang jeg var ny og jeg forsvant fort herfra). Andres erfaringer var svært skremmende. Jeg kan jo håpe at bare jeg opplever det slik, men jeg har sett at det er etterlyst litt gladmeldinger her - så jeg antar jeg ikke er alene.

Man kan lese innlegg på innlegg om dårlige erfaringer, ikke lytt til spesialistene, ikke gjør ditt - men gjør datt! Vi (alle) har et ansvar for å tenke at alle som kommer inn her ikke nødvendigvis har lang fartstid med denne sykdommen. De kommer inn for å få kunnskap om en sykdom de har fått. Ikke bli tutet fulle av at Levaxin ikke er en tilfredstillende behandling, selv om det vitterlig fungerer på et stort antall av hypothyreoter. Spørr noen om alternativ behandling kan man selvsagt foreslå alternativer. Det er greit og be folk tenke selv/ta ansvar for seg selv, men alle er ikke like erfarne her inne. Og derfor veier kanskje våre ord tungt? Det er viktig å ha det i bakhodet! Vi har på mange måter et ansvar for hverandre her i en vanskelig situasjon. Så med tanke på at alles erfaringer skal respekteres bør man også være svært bevisst sin rolle når man deler disse erfaringene med andre.

Så har selvfølgelig Sonja skrevet at vi (alle) ikke er fagfolk, men noen er allikevel svært bastante i sine uttalelser basert på egenerfaring alene. Det er fort gjort når man er engasjert! Og som ny og usikker (kanskje til og med med noe fartstid) kan det være svært vanskelig å ikke begynne å tvile på den behandlingen man mottar, den behandleren som skal ivareta deg i RL etc. Svar og meninger skaper nye spørsmål og til slutt kan man (en) nok sitte igjen med en følelse av å være lettere forvirret. Så derfor igjen må vi (alle) utvise forsiktighet når vi (alle) svarer brukere, deler med oss av erfaringer.

Jeg orker imidlertid ikke å sitte å tenke igjennom hvert eneste ord jeg skriver når jeg svarer på et innlegg og hvordan det kan tolkes/oppfattes av hver enkelt. Det vil alltid med det skrevne ord kunne oppstå misforståelser. Jeg ser jo det tydelig av ditt innlegg her. Men her må det jo også være språkforvirring ute å gå? Utover det synes jeg at jeg utviser forsiktighet i mine svar.

Litt ordforklaring. "Man" er i Norge et pronomen som betyr (en). Og svært mye brukt uten at det har noe med generalisering å gjøre. Det er mulig ordet har en annen betydning/forståelse i Danmark. "Vi" er også et pronomen, hyppig brukt uten at det utelukker enkelte eller handler om generalisering. Ingen av disse ordene har noe med å gjøre at "man" (en) ønsker å belære noen i noe som helst. Jeg velger å tro at du rett og slett ikke har nok kjennskap til det norske språk her??? Eller har du en annen agenda?

At du så går så langt at du mener at jeg utviser liten respekt i svaret mitt til baremei synes jeg er i drøyeste laget og du burde definitivt revurdere ditt syn på at du selv tar så mye hensyn i forhold til om noen skulle føle seg ønsket her inne eller ikke!
Jeg føler selv at du har plukket ut biter av mitt svar og forvrengt det til noe jeg absolutt ikke kjenner meg igjen i.

Skal det være rom for alle her må man kunne tørre å skrive innlegg/svar uten at man (en) skal tenke igjennom hvert ord man skriver og at det er fare for at det skal bli en sak av det her inne. Snart sitter det vel bare "dyktige hyperthyreoter" (jeg vet ikke hva du legger i ordet) igjen her "Vi" andre (som ikke er så "dyktige") får nøye oss med å lese svarene/innleggene til de "dyktige", så vi ikke risikerer at våre skrevne ord blir ugjennkjennbare og at vi føler oss uthengt i ettertid!


Oi der trykket jeg visst på sendknappen!