slanking å lavt stoffkifte

[Hansen]

Vi tror vi er så forbannet veltilpassede - til hva, og er vi ?

Kroppen har flere systemer som er innrettet på at den skal overleve.
Plutselige og uventede hendelser får adrenalinet til å pumpe opp pulsen så vi er klare til å stikke av.
Det er utnyttelsen av dette fenomenet idrett dreier seg om. Vi bruker ikke fryktreaksjonen lenger og kroppen kommer i abstinens !
Idrett er det man må ty til. Vi må reparere......
Vi er som en hund som går rundt seg selv før den legger seg - for å forme steppegraset til en fin seng å ligge i. Bare at graset ikke er der lenger ?

En fluktreaksjon innebærer at kroppen innstiller seg i et annet modus - der det gjelder andre regler og hvor overlevelse er det viktigste.
Bla. skrus fordøyelsesystemet av.
Som landeveissyklist kjenner jeg meget godt at det skjer når pulsen er over 125-130.
Prøver man å spise noe på høyere puls må man i beste fall kaste opp - i verste fall går det rett igjennom og lager problemer i den andre enden.

For kroppen er fett overlevelse.
Fettdepoer er helt nødvendige - uten disse vil en flukt være umulig og absurd.
Det er dem vi skal tære på når fordøyelsessystemet autonomt skrus av og vi flykter i dagesvis før vi på ny kan finne mat.
Og da .......
Når vi har slått oss til ro på vår nyvunnede oase kan vi spise oss opp og øke våre fettreserver igjen - til neste gang.
Det er bare det at det blir ikke noen neste gang - ikke for oss.
Vi er da siviliserte mennesker ?

Så er det også slik at fettreservene ikke må bli så store at de hindrer oss i å stikke !
Hva er det som begrenser vekten, og hvor går grensen ?
Og - det som er intressant for mange av oss : er det denne som ikke virker ?
Der finnes det noen forklaringsmodeller. Ingen av de jeg har sett holder.

Idretten er kanskje ikke bare en abstinensreaksjon.
Kanskje det er en måte å tilpasse seg kroppens krav på ? Så og si en måte å etterkomme kontruktørens innlagte funksjoner på ?

I forhold til tidenes morgen, virker alt snakk om dagens ernæring tilspi sset og toppspesifisert - og litt for økonomisk ?
Man eter det man får tak i og blir fornøyd med det ?

Det er så viktig for kroppen å beholde fettet at en reduksjon i matinntaket vil resusere stoffskiftet.
Man hører og ser berettninger om at hvis man sulter seg reduseres stoffskiftet.

Er det ikke en autonom reaksjon - en påvirkning hjernen har på kjertelen ?
Eller er det andre fysiologiske funksjoner som trer i kraft ?
Og er det sånn hos oss, som ikke har noen kjertelfunksjon ?

Endring av TSH er en sansynlig mekanisme, men det tar tid
Det kan tenkes en endring i enzymproduksjonen så de-jodinasen reduserer T3.
Det er raskere.
Insulinets rolle er meget viktig i dette, og nevnes nesten ikke.
Anisa har funne mye om dette - se hennes tråder.

En faktor som både kan kamuflere og exponere vektendringer er veskebalansen.
Denne endrer seg raskt og kan feks øke når fettlageret reduseres.

Det er vanskelig å søke på slikt, jeg finner lite om det.