Kropper som er under påvirkning av lavt stoffskifte utvikler på en måte symptomer der man er "svakest" slik at det er store individuelle forskjeller for den enkelte.
Dette kan forklares medisinsk.

Hvis det er slik at din Anti-TPO er høy er du i en risikogruppe, men det kan nok nyanseres bedre enn som så.
Testen er følsom for kjerteldestruktive antistoffer som angriper selve vevet i skjoldkjertelen. De finnes primært inne i kjertelen, men når denne begynner å bli ødelagt kan de også måles i blodet.
Testen er desverre noe upresis, og har en ganske lang "gråsone". Den kan slå ut på falske antistoffer, men jo høyere utslaget er, jo mer presis kan man regne svaret som.
Mellom 35 og 100 regnes vel som en gråsone. Verdien kan bli flere tusen.

90% av de som får ødelagt kjertelen sin, får dette av en autoimmun reaksjon. Det er resultatet av denne testen er følsom for.
Autoimune reaksjoner er basis for en rekke kjente og ukjente sykdommer - bla. flere leddgiktsykdommer.
Det kan være slik at det er denne reaksjonen som kan vise til litt arvelighet.
Hvordan den slår ut kan jo være forskjellig - noen får leddgikt, andre Pcos - - - osv. og noen lavt stoffskifte.
Man har ikke noen kurerende behandling for dette, men noen prøver cortison har leg lest et sted. Vet ikke noen resultater av slik behandling. Selen er kjent for å senke antistoffene, men jeg har heller ikke sett studier av slik behandling. (Intressant hvis noen har det)

Høy anti-TPO fører til at skjoldkjertlen slutter å produsere stoffskiftehormoner. Da vil hormonmengden i blodet synke. Dine verdier har enda ikke begynt med det - likevel har du symptomer.
Legene kaller den tilstanden "subklinisk", og de vet ikke / er uenige - om man skal behandle, hvordan man skal behandle og hva man skal behandle med.

Ingen vil behandle en sånn situasjon hvis det ikke finnes antistoffer, og det er veldig få som vil behandle selv om det finnes tydelige prøvesvar på antistoffer.

Du (og mange med deg) faller mellom alle de stolene som finnes.
Sykdommen i kjertelen kan vare lenge og det kan bli pinefullt. Man kan dra på seg symptomer som kan bli vanskelige å bli kvitt.

Prøvene du har tatt er relevante og du bør ta initiativet til å måle dem relativt ofte. Særlig hvis du føler at situasjonen har forverret seg.