HEi igjen...

Nå begynner jeg å bli nervøs for hvordan jeg skal ordlegge meg for doktoren slik at hun skal forstå at jeg ikke bare har funnet på alle symptomene mine... Jeg har jo som tidligere nevnt, nettopp skiftet fastlege, så hun vet jo minimalt om meg, og da føler jeg at det er enda større sjanse for å bli regnet som hypokonder...

Vet liksom ikke helt hvilken ende jeg skal starte i, for jeg har så mange tanker om dette, og jeg er så redd for at jeg kommer ut av legekontoret uten å ha fått fram noe av det jeg tenkte på... Jeg har så vanskelig for å ordlegge meg rett, og glemmer å nevne viktige deler av setninger...(er visst lite smart jeg.... ) Føler at dette er den enste sjansen jeg har til å overbevise henne.

Så har jeg et annet problem... Jeg er under utredning for ufrivillig barnløshet, og snart skal jeg tilbake til gynekologen min, og av henne får jeg kanskje hormoner for å hjelpe med å få eggløsning. Men er det ikke sånn at man har lettere for å miste barnet når man har lavt stoffskifte? Da har jeg lite lyst til å bli gravid før jeg har ordnet opp i dette evt. med medisiner hvis det er nødvendig...

Bør jeg utsette timen hos gynekologen til jeg har vært hos endokrinolog?

Så frykter jeg at når jeg kommer til doktoren, så har det blitt en misforståelse, og de har sagt feil til meg angående svarene på blodprøvene, og at det ikke er noe galt i det hele tatt...

Dette ble mye rot, men da er det bare et godt bilde på hvordan jeg har det inne i hodet mitt for tiden....

Hilsen Viksi