Litt frustrasjon

baremei · 10-09-05, 23:03

Jeg står heller ikke opp hvis ikke jeg må. Jeg _elsker_ å sove, selv om jeg etterhvert har skjønt at jeg ikke har godt av det. Å lystre når sofaen roper etter middag er en sann nytelse, og det hender fremdeles at jeg sovner og blir der til dagen etter. DET er dumt, det!

Men heldigvis gjør jeg det ikke hele tiden lenger. Før skjedde det flere ganger i uka, og det var helt umulig å få liv i meg. Hurra for Armour!

Kirsten · 11-09-05, 13:36

Ja Yvette, kjenner meg ennå en gang igjen i det du skriver. Jeg har også vært aleneforsørger, jobbet 100% og i mange år gått på skole på kvelden. Jeg var heller ikke hypo da, faktisk hyper i flere år.

Men jeg tror at mange år med gjeldsproblemer, for mye arbeid, ikke ferie og grubling til langt på natt hvordan jeg skal klare å betale regningene før rettslig innkasso har kostet helsa. :(

Leste noe som dr. ? Rytter Evensen skrev om dette og det handlet om at nå har mange kvinner som har vært dobbeltarbeidende passert 50 år og det er en av grunnen til at mange ikke har mer krefter igjen. Jeg har også et par venninner som har vært aleine med barn i alle år, jobbet 100% i krevende jobber, tatt utdanning på fritiden og er nå totalt utslitt. Ikke rart det slår ut i sykdommer. :x
Men bare for å ha sagt det da,... mannfolk har jo hatt og har sine belastninger!

**Leya** · 12-09-05, 10:41

Jeg står heller ikke opp hvis ikke jeg må. Jeg _elsker_ å sove, selv om jeg etterhvert har skjønt at jeg ikke har godt av det. Å lystre når sofaen roper etter middag er en sann nytelse, og det hender fremdeles at jeg sovner og blir der til dagen etter. DET er dumt, det!

Å så enig jeg er

Jeg kan fortsatt legge meg tidlig en lørdag og ikke stå opp i det hele tatt på en søndag, foruten for å spise litt frokost

Men jeg tror at mange år med gjeldsproblemer, for mye arbeid, ikke ferie og grubling til langt på natt hvordan jeg skal klare å betale regningene før rettslig innkasso har kostet helsa.

Slet med dette selv for en del år tilbake og jeg har alltid trodd at det var for mye jobbing og for lite ferie som var årsaken til mine problemer, samtidig som man fikk gjeldsproblemer :(

Så Leya - jeg beundrer stå på`en din - til tross for tretthet og det du skriver om jobben din. Det er tøft. Håper du får hvile masse i helgen. Skal ikke helle malurt i begeret, men blir man bedre av så mye søvn?? Føles ikke slik. Er nok priveligert som har anledning til det, men jeg synes liksom ikke jeg har så mye til liv da...??

Takk for det Yvette. Skjønner hva du mener med ikke å ha så mye liv... Jeg har perioder hvor jeg jobber, drar hjem og sover til dagen etter, det blir ikke så mye liv av det heller... Nå har jeg tatt meg litt i nakkeskinnet og startet med vann trening en gang i uka, men jeg rekker å sove en time før trening da

Jeg hadde det ihvertfall veldig koseligt på lørdag, selv om jeg stod opp kl 16... og skulle møte venneparet vårt i oslo 3 timer senere. Det verste er at jeg har begynt å bli noe så utrolig fyllesyk når jeg er ute sånn, jeg ble slått ut sånn som jeg blir nå. Er sliten idag også til og med..

**Ruth** · 12-09-05, 17:01

Huff, jeg bare låner frustrasjonstråden din litt..

I natt klokka ett måtte jeg ringe etter dyrlege. Hunden min, Tammy, var veldig syk. Dyrlegen kom hjem til oss, så måtte vi dra på dyreklinikken fordi hun måtte sederes. Kom meg kke hjem igjen før i halv-fire tiden i natt, mens hunden var igjen på klinikken. Fikk ikke til hverken å sove noe særlig eller spise. Sto opp klokka ti og ventet på å høre fra klinikken, før hunden skulle opereres. :(

Har gått helt i ørska i hele dag, skulle sove litt nå, men fikk ikke til, er så trøtt at det går rundt for meg. Måtte jo dra og stemme også. Heldigvis er mamma så snill at hun kom og kjørte meg, og kommer og kjører meg når jeg skal hente hunden senere i kveld.

Dette var en slitsom start på ei slitsom uke! :(
Er helt skjelven, så tappet for energi som det må gå an å bli. :(

(Beklager at det ble litt off-topic..

)

**Leya** · 13-09-05, 09:48

Enig i at det var en fæl start på uka !!

STOR trøsteklem fra meg !

**Ruth** · 13-09-05, 10:32

Opprinnelig skrevet av leya

Enig i at det var en fæl start på uka !!

STOR trøsteklem fra meg !

Tusen takk!

Ble ikke mye søvn i natt heller, måtte sitte med den stakkars hunden. Er så fælt når hun har vondt og jeg ikke kan hjelpe.

Om to timer skal jeg på møte med aetat, trygdekontoret og fastlegen min, for å avgjøre hva som skal skje videre med meg! Skjønner ikke hvordan jeg skal greie å holde meg våken, og langt mindre hvordan jeg skal greie å følge med og forstå hva de sier!

(Men kanskje like greit at jeg er så utslitt, så ser de at jeg ikke tuller når jeg sier jeg er syk!

)

Og i morgen er det møte med hypothyreose foreningen, for å finne ut hva vi vil med likemannsgruppen som skal starte her. Møtet skal vare i tre timer! Synes det var veldig lenge! Vet ikke om jeg greier å møte opp engang.

Jeg gleder meg til jeg kan legge meg ned å sove

**Yvette** · 13-09-05, 14:53

Skal også ha møte med Aetat og trygdekontor i morgen for min videre skjebne. Møtte ikke på forrige, men nå har de lagt det til kl 11.00 og da har jeg en rimelig sjanse. Skal ha med meg min tidligere sjef gjennom 12 år, og hååååper på noe forståelse.

Hvis du er innom Ruth etter ditt møte - gidder du skrive noen ord??

I dag kom jeg meg på beina kl 15.00

Det er et drittliv for tiden!

**Ruth** · 13-09-05, 16:24

Det gikk overraskende bra på møtet!

Litt skummelt når jeg kom inn, og tre personer satt bak bordet, hver av dem med en bunke papirer, men de var hyggelige og greie å snakke med.

De hørte på hva jeg hadde å si, og legen min var der for å støtte meg. Man har jo lov til å ta med seg noen, så mamma var med meg for å hjelpe meg å huske hva som ble sagt og sånt. Hihi, litt flaut å ha med mamma på møte når man er 24, men hadde ingen andre å ta med.

De ble enige om at tidsbegrenset uføretrygd i 3-4 år ble det beste alternativet for meg. Noe jeg synes er greit sålenge det ikke blir noen "sovepute" og jeg blir "glemt" i systemet. Men jeg skal få oppfølging både av trygdekontor og lege, så det skulle jeg ikke være redd for.

Mens jeg var der sørget jeg for å ta opp mitt ønske om å prøve Armour, tenkte at det ble vanskeligere for legen min å nekte, når de andre var tilstede, og de også vet at jeg har spist levaxin i over ett år uten å bli nevneverdig bedre.

Tror det fungerte, har legetime i neste uke, så da får vi se hvordan det gikk.

Lykke til i morgen Yvette!

**Yvette** · 13-09-05, 16:30

Nå må jeg bare spørre: Fikk du "tilbud" om tidsbegrenset uføretrygd i 3 - 4 år???

Har du da vært gjennom 1 år med sykepenger og 1 år med rehabilitering? Plesase kan du svare meg!! Så utrolig greitt å vite på forhånd. Trodde noe sånt var helt komplett umulig etter de nye reglene?

Uansett tusen takk for svar! Og supert at det gikk så bra for deg.

**Ruth** · 13-09-05, 19:06

Jeg har vært sykmeldt ett år, og vært på yrkesrettet attføring siden februar.

Rehabilitering kunne jeg ikke få, fordi da må det være "utsikt til bedring" med en plan for hva man skal gjøre for å bli bedre, og de vet jo ikke om jeg noen gang kommer til å bli bedre.

Så det eneste som passet for meg nå var tidsbegrenset uføretrygd. De ville ikke sette meg på varig uføretrygd siden jeg bare er 24, de syntes det ble litt for drastisk. Og det er jeg enig i, jeg håper jo å kunne bli frisk nok til å i det minste ta en liten deltidsstilling.

Jegt trodde man måtte gjennom arbeidsutprøving og masse sånt for å få uføretrygd (tidsbegrenset også), men det holdt visst at aetat nå sa at jeg ikke var arbeidsdyktig, helsa mi var alt for dårlig. (Gikk på et kartleggingskurs gjennom aetat, og hadde fravær på 7 av 12 dager..

)

Bare spør om det er mer du lurer på, jeg skriver sikkert usammenhengende og mye babbel nå, er ikke helt med..

Å, som jeg gleder meg til å sove lenge! 8)