Joda, det er jo tatt opp flere gange her, hvordan det er vanskelig å få forståelse for hvordan man har det i dårlige perioder.

Nå som jeg har hatt flere gode perioder hvor man klarer å komme seg opp om morgenen, holde ut en vanlig arbeidsdag osv, så merker jeg hvor vanskelig det kan være å få forståelse for de forholdsregler man må(bør) ta...

selv forsøker jeg å fortelle minst mulig inngående informasjon om helsen min til gud og hvermann.

Nå er jeg i en situasjon hvor jeg deler studieplass med flere andre hvor vi alle har samme innleveringsfrist på en masteroppgave.

Jeg jobber jevnt hele tiden, men fordi jeg har kombinasjonen av dette stoffskiftet + dobbel arbeidsmengde pga andre oppgaver i tillegg(og deltidsjobb) så har jeg jo igrunnen tatt det for gitt at jeg nok må levere noe senere.
og den tiden kom jo da jeg ble i konstant sovemodus, noe som forsåvidt ikke jeg tar så altfor tungt.

Jeg har bare (desverre?) vært åpen om dette uten at jeg har fortalt noe inngående siden det jo har blitt mye snakk om denne fristen - jeg vil jo ikke lyve heller.

Selv vet jeg jo at hvis jeg jobber døgnet rundt med dette så vil jo kroppen min bruke MANGE måneder på å komme seg til en normal modus, og det går jo rett og slett ikke når man skal starte i ny jobb etter utdannelse.
dette gjør jeg jo nettopp fordi jeg har opplevd å få sparken fordi jeg fortalte om dette stoffskiftet, samt hadde 3 sykedager på en måned, og det vil jeg jo nødig oppleve igjen.....kommentaren jeg fikk da var "ja, men det er jo ikke lov.." nei, men det betyr jo ikke at det aldri skjer...

Jeg får ingen direkte kommentarer, men jeg vet jo at sikkert flere irriterer seg for at "ho der som liksom er syk...vi er jo og slitne" osv.
de lurer jo sikkert veldig på hvorfor jeg skal kunne levere et par uker senere når det ser ut som jeg har det bra, men det er jo nettopp hele poenget: når man har en slik sykdom som dette så har man det jo bra FORDI man tar tusenvis av forholdsregler: kosthold, jevn trening(selv om man ofte lengter etter å sove eller ikke klarer å trene), steinhard søvregime, null festing og alkohol, alskens vitaminer og piller, ikke langvarig aktivitet osv.

det kan jo sammenliknes med når jeg blir bedt på turer i skogen: jeg elsker gåturer, men jeg vet at kroppen min holder ut i en viss tidsperiode. går man utover dette så er straffen hard. så istedet blir man med når turen er kortere, og alle er fornøyde.

har man eksempelvis diabetes så er det helt akseptert å ta sine forholdsregler, men når man har ting som går på aktivitetsnivå og energi så blir man jo bare sett på som unnasluntrer og lat, selv om man i bunn og grunn yter akkurat det samme som andre, bare at man legger det opp annerledes.....

og der var klagerunden ferdig for i dag:P