noen som kan det sympatiske nervesystemet?

[mammantileir]

Jeg har i flere år hatt problemer med det parasympatiske nervesystemet - det som gjør at du blir nervøs når du har muntlig eksamen, skal ut og reise osv ... Jeg blir helt skjelven når jeg blir nervøs, selvom det ikke er noe å være nervøs for en gang. .. Jeg vil selv anse meg som en selvsikker og selvstendig kvnne som pleier å ordne opp i ting selv.

Hvis jeg får mye oppmerksomhet rettet mot meg blir jeg knall-rød i ansiktet og svetter - selvom jeg ikke plages i situasjonen! Men det er klart at når alle tror jeg er skikkelig ukomfortabel (det ser jo sånn ut) plages jeg ved det og blir antakelig ennå rødere ... Når jeg skal ha muntlig eksamen blir jeg flammende rød på brystet og oppover halsen ... Hvis jeg er skikkelig spent på noe kan det ende med at det prikker i fingrene og jeg er seriøst redd for å besvime...

Jeg har hatt anfall tidligere som ble diagnostisert som angst... Sliter litt med det og ..

Men - har dette noe med stoffskiftet å gjøre? Merker jeg plages mer med rødhet nå i det siste og det eneste som er forskjellig fra tidligere er at dosen min er omtrent der den skal være, ergo jeg er nesten "normal" igjen

Noen som vet om dette har sammenheng? Både nervesystemet og stoffskiftet er jo endokrint... Og hva kan jeg gjøre? Hjelp ..........

[Hansen]

Bare legger ved en link på "skandinavisk" som forklarer litt om nervesystemet.
http://home19.inet.tele.dk/vikinger/Kon ... eSytem.htm

Generelt kan man si at når hjernen vil ha signaler raskt fram så benyttes nervesystemet.
Hvis det ikke haster brukes hormoner.

Hypotalamus, som er det sentrale sentrum for styring av alle hormoner er koblet til nervesystemt, men man vet lite om hvordan dette benyttes.
Det er det eneste stedet i kroppen hvor man har funnet en sammenkobling av de to systemene.

[Lilje]

Hei mammantileir!

Jeg har/har hatt lignende sympomer som deg - og har også blitt utredet for angst. Jeg var fryktelig redd for å fly, fikk hjertebank bare jeg tenkte på å måtte prate foran flere mennesker, litt småklaustrofobisk, ble veldig lett stresset, enorm reisefeber, rødmet bare noen så på meg, ved konfrontasjoner (selv om de ikke var veldig ubehagelige) så rant svetten nedover ryggen i strie strømmer, paranoid og trodde folk var ute etter meg. Listen er egentlig mye lenger enn dette også. Følte meg som en stor angstknute til tider. Jeg har blitt spurt av både lege og spesialist om jeg har vært utsatt for overgrep for jeg hadde så mange og kraftige symptomer som kunne tyde på det (det eneste overgrepet jeg kan se for meg er den dagen skjoldbruskkjertelen satte seg på rumpa og nektet å gi meg nok hormoner mer)

Jeg føler at selv om disse problemene ikke er helt borte (noen forsvant tidligere, andre henger litt igjen), så ble mye kraftig forbedret etter jeg begynte på Lio (selv om jeg enda ikke er veljustert på Lev+Lio så føler jeg at det lille Lio-tilskuddet har gjort noe med meg). Merkelig nok - eller kanskje ikke? Jeg har rett og slett fått en bedre mestringsfølelse, det er lettere å overbevise hodet om å slappe av og at jeg ikke er i en "farlig" situasjon. humøret er bedre og jeg går derfor ikke inn i en "mørk angstdal" når jeg må gjøre noe jeg er litt redd for.

Det sies jo at T3 kan ha en god effekt på hjernen - bedre humør, hukommelse etc - og det må jeg si at jeg har fått oppleve Hvilken medisin tar du? Armour? I så fall - har du ikke merket noen forbedring på plagene dine med ekstra T3? Jeg mener ikke at T3 er "angst-medisin", men jeg føler at den på en måte har virket litt sånn på meg. Håper du finner ut av det!

Hilsen Lilje

[mammantileir]

Hei Lilje!

Takk for svar. Jeg går på levaxin, 500ug/uke. Har lyst til å prøve Lio pga dårlig effekt av Lev, men får se hva de neste prøvesvarene sier. Morsomt at du mener det hjelper mot angst, det er jo absolutt verdt et forsøk. Kanskje jeg bare trenger angst-dempende, selvom jeg ikke egentlig føler meg plaget. Jeg har vel hatt angsten såpass lenge at jeg ikke "plages" av det. Jeg vet hvilke situasjoner jeg må holde meg unna, som trigger... Også tenker jeg som mange andre paranoide at "jeg er ikke paranoid, bare forsiktig. Man kan aldri vite".

Jeg har også lurt på om jeg kan ha fortrengt noe, men mener det er svært liten sannsynlighet for det. Det at jeg faktisk ble utsatt for et overgrep da jeg var 17 bekreftet jo bare at jeg må være forsiktig og ikke kan stole på folk ... :(

Jeg vil prøve Lio. Takk