Jeg er en erter jeg, men ikke nå.
Jeg mener faktisk at vi bør lære oss å stole mer på egene følelser og tilsidesette legens ordre når vi mener det er nødvendig.
Bli litt tøffere og ikke dilte med, heller ikke fordi det finnes hvite frakker inærheten.
Legen gjør det de skal og tolker det de skal, men vi må sette oss selv høyere enn noen tall på et papir.
Vi har ansvaret for egen helse, vi skal leve med det.......

Jeg kjenner jo til hva som vanligvis tas i en thyreoideautredning.
Da måler labinstrumentene din egensituasjon, dine egne hormoner.

Som er noe annet enn å måle på de kunstige hormonene du har spist og trua inn i blodårene dine. Under en eventuell senere behandling er det jo det man gjør.

Forøvrig synes jeg man legger alt for stor vekt på blodprøver og forlite på hva pasienten sier. Altså anamnesen da, og de kliniske funn.
Men dagens verden er ikke slik jeg synes den bør være.
I en utredning glemmer man :
Temperatur
Vektutvikling
Matvaner
Kroppsverk
Psykisk tilstand
Heriditet/arevelige hensyn
Og sikkert noe jeg har glemt også.
Masse blodprøver som sier noe om hvordan kroppen har taklet stoffskiftesituasjonen i det siste, som feks Kolesterol SHBG blodlegemeundersøkelse og så videre.

Det nytter ikke å se isolert på en av disse, det er jo sammenhengen som er viktig.

Og OM man skulle komme til at stoffskiftet er for lavt, så nytter det ikke å basere behandling eller ikke på hva TSH er i prøvetakingsøyeblikket.

Dagens utredingsmetode kan gjerne vrakes, jo fortere jo heller.