Noen som helst grunn for at det IKKE tas FT3 målinger?

[barazinga]

Er det noen som helst grunn for - eller finnes det gode grunner for at at det IKKE tas FT3 målinger når man kontrollerer stoffskiftet? Og hvordan forklares eventuelt dette?

Jeg bare lurer

-barazinga-

[nora]

Når de sjekker for hypo hos personer som ikke har diagnose eller tar levaxin, så heter det at ft3 kan være misledende fordi den ofte er høy ved begynnede hypotyreose. Har sett det noen steder.

Det står ikke noe spesielt om ft3 hos oss som allerede tar levaxin og har diagnose, har ikke oppdaget noe i noen retningslinjer.

Men jeg synes det er logisk å sjekke om den er lav når vi tar en t4-medisin slik som levaxin.

Pasienterfaringer: det er tusenvis elelr titusenvis av postinger på forumene om at ft3 er viktig, og at de fikke t nytt liv av å ta liothyronin eller Armour Thyroid. Det alene er en god grunn for å sjekke ft3 også, siden det kan virke logisk å prøve liothyronin eller Armour Thyroid hvis ft3 er lav.
Der er åpenbart at ikke alle blir bra av thyroxin alene.
leste forresten igår at en Claire pleier å lese på forumene i sydafrika og der får alle passienter som standard en kombimendisn med t4 + t3. Det er da alltid noen som ikke blir bra og da skriver de på forumene at de må be legen skrive ut Eltroxin for at de kan prøve det........

Så å bare måle ft4 kan passe en del pasienter men da vil man ikke se at noen andre har lav ft3.

[barazinga]

Hei - og takk Nora.

Jeg spør fordi - FT3 aldri har blitt målt i de 4 årene jeg har brukt Levaxin. Jeg har "klaget" til min endokrinolog over at jeg liksom aldri klarer å bli meg selv igjen, og noe av det vanskeligste (synes jeg...) er at formen svinger veldig. Jeg har vært hos endokrinolog 3-4 ganger etter jeg fikk påvist hypo. Sist (i fjor på denne tiden) lurte jeg på om liothyronin i tillegg til Levaxinen kunne være et alternativ siden jeg ikke følte at Levaxinen strakk til (stadig trøtt, vankelig med å holde konsentrasjon og tankelinjer - og ikke minst denne "utslittfølelsen" som er der hele tiden) - til tross for at jeg er langt mindre aktiv enn jeg var før jeg ble hypo. Jeg har liksom aldri gitt opp håpet om at jeg skal klare å takle et sosialt liv - nå går alle krefter til å "holde på jobben" min (jeg måtte redusere fra 1005 til 50% for noen år siden)
- Svaret jeg fikk var at liothyronin var ikke egnet - siden formen svingte - Mao - jeg skulle altså være helt på bunn hele tiden :evil: ??!!.
Andre medisintyper - var liksom ikke interessant å snakke om en gang! Han mente, han og var slettes ikke interessert i å forsøke en gang ..............
(Sukk hjerte .......... -) - Jeg bare orket ikke å ta denne diskusjonen da, var inne i en dårlig periode (det var derfor jeg var hos ham....) og tenkte at jeg får prioritere kreftene der jeg behøver dem.

Nå - skjønner jeg at FT3 kanskje kan ha noe å gjøre med at jeg ikke har funnet min dose medisin - prøvene mine er ok (og de er riktignok greie tallmessig) - men jeg har følelsen av å "svinne hen". Lyder og lys er plagsomt, orker ikke høre på musikk. Klarer ikke mer enn å være på jobb.......... - Jeg går turer, flere ganger i uka, men det er stort sett det eneste "sosiale" jeg orker...............

Men kanskje er det faktisk slik at Levaxin ikke er nok for meg ?

-barazinga-

[Hansen]

Hm.....
Jeg burde vel ikke utbasunere mine tanker om dette - det er ikke meningen å ta fra deg pågangsmotet, det er viktig å beholde.
Det er viktig å søke og prøve noe nytt.

Ikke noen av de jeg snakker med er fornøyd med behandlingen.
Jo, noen sier det er ok - de som er i jobb vil ikke ødelegge muligheter for avansemang eller de kjemper og vil beholde jobben og sier ikke noe.
Så hvis du går litt lenger inn på dem så innrømmer de jo at de ikke er som før, og litt til senere.
Alle sammen.
Men, klart mange er ok, og svarer ærlig at de er ok og som før - men det varer ikke. Før eller siden begynner de på nedturen de også.
Jeg er bare ganske sikker på at ingen er ok hele tiden - i tiår etter tiår.

Og DET får vi ikke vite noe om når vi sitter der bak tastaturet og får dommen.
Vi får vite at vi skal få et hormon som fullt ut erstatter kroppens mangelede evne til å produsere det - og så vil alt bli bra. Det tar bare litt tid.
Substituttbehandling kalte legen min det.
Og det er jo bare ikke sant !
Vi blir opplært til å tror at bare blodprøvene blir "normale" (huff) så blir vi det også. Og klager vi likevel så er det ikke stoffskiftet som er feil iallfall - da må det være noe annet.
Men "noe annet" klarer de ikke komme opp med i mitt tilfelle iallfall.
Så da er nok ikke behandlingen tilstrekkelig allikevel.

Jeg er vel ok nå - litt vondt her og der, litt lite ork og ganske surrete i hue.
Men hvem har det ikke slik ?
Vi vet iallfall hva årsaken er.....

[barazinga]

Hei n'Finn du sa ....

Jo, noen sier det er ok - de som er i jobb vil ikke ødelegge muligheter for avansemang eller de kjemper og vil beholde jobben og sier ikke noe.
Så hvis du går litt lenger inn på dem så innrømmer de jo at de ikke er som før, og litt til senere.

Du tar ikke fra meg pågangsmotet - jeg er en person som "krever" svar og bruker å si til de behandlere jeg møter enten på vegene av meg selv (eller påvegne av mennesker jeg jobber for) - at det er ok for dem også å ikke kunne gi svar. Eller at de faktisk ikke vet! - Bedre det enn at de "lukker seg" og sier - sånn er det bare.

Jeg har vært der selv (som du beskriver n'Finn), men har måttet gjort noen innrømmelser etter hvert. Jeg var tidligere meget utadvent, hadde verv i forskjellige sammenhenger og drev aktivt med et par hobbier som jeg har hatt siden jeg var 15-16 år (er litt over 50 nå). - Og jeg kjenner flere med lavt stoffskifte som har vært der - og som er der nå...............

Jeg kjempet selv og beit tennene samme og sa at dette skal jeg klare. Ehhhh - vel - nå sitter jeg her. Jeg har et ok liv, jeg er fortsatt der at jeg kan velge hva jeg vil bruke mine krefter og energi på. Men jeg jeg kan ikke gjøre både og lenger - jeg må planlegge - og ofte velge enten eller .........

Med tanke på det jeg siterer på toppen her ...........For en tid tilbake var noe skriverier om en eprson som hadde søkt politiskolen og ble nektet opptak pga lavt stoffskifte (hmm - jeg husker ikke hvor jeg leste det, men antakelig i en avis....?!). Så jeg er ikke noe forundret over at noen "later som ingen ting" .............

-barazinga-

[Hansen]

Stemmer - jeg så også den "notisen" om politieleven det fikk store konskvenser for.
Det ble med notisen......

Men som du sier så er alt relativt. En kan ha det levelig, og en kan være glad for at det finnes en substituttbehandling, til og med at man er i live.

Men derfra til å lovprise behandlingen er det et stykke - for mange, et meget langt stykke.

[Kråka]

Jeg leste i Thyra nr. 4 i fjor at NTF hadde tatt opp saken om hun som ble nektet opptak på Politihøgskolen fordi de mente at hypothyreose var â€�en alvorlig endokrinologisk sykdomâ€�. NTF klaget til skolen og mente at søkeren i alle fall burde ha fått gjennomføre opptaksprøven og den fysiske testen. NTF har også skrevet brev til Legeforeningen, justisministeren, helseministeren og arbeidsministeren om saken.

Det stoi bladet at NTF har fått full støtte fra endokrinologforeningen. Formannen er professor Eystein Husebye. Han skriver at diagnosen hypothyreose ikke burde ekskludere noen fra opptaksprøven ved Politihøgskolen.

[barazinga]

Håper at man kan få vite hvordan det går med dette. For det er ganske "diskriminerende" tatt i betrakning at "vi" har en sykdom som "vi blir bra av når vi får medisin" - som fortsatt er omkvedet hos mange leger......... :evil:

barazinga

[nora]

Til tema retningslinjer for testing, så er her de offisielle retningslinjer for British Columbia som jeg tror er i Kanada. De har et helsesystem mer lik England. (og sparer overalt)
http://www.health.gov.bc.ca/gpac/guideline_thyroid.html og ft3 skal bare måles hvis de mistenker hyperthyreose....
Legg merke til at de ikke absolutt tivner legen til å få opp TSH hos pasienter som behandles, eller s tilfeldigvis har en lav TSH siden studier ikke viser at de har en høyere sjanse å brekke noe...

[Hansen]

Var detaljerte saker dette - må jo gå med papiret i handa hele dagen om en skal følge dette.
Dessuten syns jeg denne (6) som angår oss i noen tilfeller bygger på gale fagelige oppfattninger :

RECOMMENDATION 6: Monitoring Thyroxine Replacement Therapy for Primary Hypothyroidism
When monitoring patients receiving thyroxine replacement therapy for primary hypothyroidism:

TSH is the preferred test;
TSH testing should be performed no sooner than 6-8 weeks after the start of treatment or a change in dosage;
Once the appropriate dose is established, TSH testing should be performed annually. If TSH is within the reference interval, no adjustment is required. If TSH is below the reference interval, free T4 testing may be appropriate.
Dosage adjustment should be considered if the TSH is suppressed. Subjects with a slightly reduced, but measurable TSH may continue replacement therapy at current dose if asymptomatic. Excess replacement does increase the risk of osteoporosis and arrhythmias, especially in elderly subjects.

Her foretrekker man i hovbedsak å bruke TSH - jeg må anta at det er for å forenkle behandlerens hverdag + å spare penger.
Denne sterkt forenklende løsning er iallfall ikke til pasientens fordel.

Når TSH er innafor referansegrensene er det ikke nødvendig å regulere dosen. Spørsmålet om du føler deg bra er altså ikke nødvendig å stille ?
Redningsplanken er at om TSH er lav så skal den få være det - hvis fT4 er bra - ikke nødvendig å spørre pasienten her heller.
Dette er : Beandle blodet - gi F.. pasienten.