Kroppens stoffskiftehormon er T3.
I en fungerende kropp skaffer kroppen seg dette fra to kilder. Kjertelen produserer 20% av mengden kroppen trenger. Resten får kroppen fra å omdanne T4, altså fjerne ett av T4-res jodatomer.

Når kjertelen ikke virker lengere og man kun erstatter kjertelproduksjonen med T4 (Levaxin) så må dette syntetiske hormonet omdannes til T3 før kroppen kan bruke det.
Omdannelsesprosessen er en enzymvirkende prosess som bare kalles de-iodinasen.
Om ikke denne prosessen klarer å lage nok T3 til tross for at det finnes nok T4 på lager, så virker ikke denne prosessen like godt på de syntetiske hormonene som dset den gjorde på ditt eget - eller burde ha gjort på ditt eget.
Da er tia inne til å "juksa" litt.

Liothyronin er syntetisk fremstillt T3.
Hvis kroppen din kan bruke dette er det jo fint, men ikke alle kan det. (ikke jeg)

Om du har en konstellasjon av at du ikke kan bruke det, så kan du forsøke en av naturthyroxinene. I Norge er Armour best kjent.
Det fremstilles av kjertler fra gris. Da er alle kjertelproduktene med, også calsitoninet.

På meg låter 75µg som bare en halv dose. Hvorfor tar du så lite ?
Har du nettopp starta og kjertelen er litt liv i enda ?

Mange leger stusser over at stimuleringshormonet TSH blir null, og øker ikke T4 dosen tilstrekkelig til at kroppen får nok egenprodusert T3.
Før kom 20% av kroppens T3 fra kjertelen. Nå skal T4 lage det også, og da må det naturlig nok være mer av det - og da går jo TSH ned mot null.

Er dette din problemstilling ?