Takk
Vel, jeg prøver vel å forklare han det, men vet ikke hvor mye han forstår. Det blir vel mest syting i hans ører. Jeg er sliten og trøtt bestandig. Latmannsykdommen.
Jeg tror ikke han skjønner hvor ille det egentlig er, selv om jeg slenger diverse kommentarer ut i ny og ne.
Verste er at jeg er akkurat begynt i en ny og krevende jobb, som tar mye av energien min selv om jeg jobber litt kortere dager.

Jeg sliter med å forstå meg selv til og med. Jeg har bare lyst å krype under dyna og ligge der. Til ting går over. Hjernen min fungerer på høygir, sliter meg totalt ut med mørke tanker.

Jeg har vært deprimert før, samt gått til psykolog. Jeg tror kanskje jeg må vurdere det igjen, før forholdet vårt går sønder og sammen.
Jeg vil bare være blid og glad. Få tilbake energien og livsgnisten.
Er et positivt menneske av natur, det skulle man ikke tro lenger. *snufs*

Jeg har vel også slengt fra meg at alt hadde vært bedre om jeg var dø. Da slapp jeg å streve så fælt hver dag. Men jeg er jo livredd for å dø, så da vil jeg vel neppe det...? Vil vel bare ha det bra:O)